Mine favoritt Julefilmer

God advent! Jeg tenkte jeg kunne nevne noen av mine favoritt julefilmer (I tilfeldig rekkefølge). Jeg er helt avhengig av å kunne se julefilmer for å komme i julestemning, og er livredd for ikke å ha julestemningen i kroppen når jula ringes inn.

Min absolutte favoritt er animasjons filmen "The Polar Express". Den er så utrolig søt og herlig, med gode, behagelige animasjoner. Den spiller på tvilen om Julenissen virkelig finnes, hvor barn som tviler får være med Polar Ekspressen til Nordpolen for å se Julenissen. Dessuten er en av de søteste julesanger med i filmen, den kan du høre HER.  

"The Holiday" må også sees før jul. Jeg har aldri vært spesielt tilhenger av Cameron Diaz, men hva gjør vel det når vi har både Jude Law og Kate Winslet. Dessuten er hun ikke så ille her, og er faktisk bittelittt morsom. Stemningen i filmen med både humor, romantikk og kjærlighet er utrolig herlig og balansert. Litt klisjeer tåler vi, spesielt i disse juletider.

"Home Alone" er alles klassiker. I år har faktisk Hjemme Alene-film nummer 5 kommet. Den har jeg dessverre ikke hatt tid til å se enda, men slik som de andre oppfølgerne i serien, vil jeg tro at 1'ern fortsatt er best. Jeg må innrømme at jeg lo ganske mye mer under filmen da jeg var yngre, selv om jeg ler litt den dag i dag.

Kjærlighets filmen "Love Actually" er også en av mine må-se julefilmer. Jeg liker filmens oppsett, hvor vi følger flere søte og romantiske historier samtidig, hvor de på en måte blir samlet til slutt.

 En julefilm, som kanskje ikke mange forbinder med jul er "The Long Kiss Goodnight" fra 1996. Dette er en action film, hvor en x'spion har mistet hukommelsen og startet et nytt liv. Ved en tilfeldighet blir hun filmet og vist på TV, slik at hennes tidligere fiender, som trodde hun var død, ser henne. Filmen er relativt spennende og har bare små hint av julen i seg, likevel er det nok til at kanskje guttene også får litt julestemning.

Jeg er kanskje litt barnslig når jeg sier at jeg er stor tilhenger av Tingeling, og da spesielt de nye Tingeling filmene. Jeg liker animasjonene så godt! Derfor vil jeg også nevne "Secret of the Wings", som er den nyeste Tingeling filmen. "Secret of the Wings" handler kanskje ikke så mye om jula, men mer om vinter. Den gir meg likevel litt julefølelse og den er så søt. Filmen passer kanskje best til ungene, men er vi ikke alle litt barn i adventstiden og i jula?

Ellers må jeg også nevne "How the Grinch Stole Christmas", "A Christmas Carol", "The Nightmare Before Christmas" og den romantiske komedien "Serendipity".

Kom gjerne med tips til flere gode julefilmer! 

The Polar Express - IMDb
The Holiday - IMDb
Home Alone - IMDb
Love Actually - IMDb
The Long Kiss Goodnight - IMDb 
Secret of the Wings - IMDb
How the Grinch Stole Christmas - IMDb
A Christmas Carol - IMDb
The Nightmare Before Christmas - IMDb
Serendipity - IMDb

No Reservations (2007)

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget. Det er nok ingen filmer som virkelig har imponert meg i det siste. Selv om både The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises var bra, så hadde jeg liksom forventet liiitt mer..

Uansett så hadde jeg tenkt å skrive litt om en av mine favoritt filmer, No Reservations. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sett den, den er så utrolig behagelig. Ja, behagelig er faktisk ordet som beskriver filmen best. Selv om filmen har en litt trist undertone, gjør soundtracket at filmen er rett og slett behagelig. Filmen er perfekt for jentekvelder, alenekvelder, sove-film eller en litt romantisk kveld med kjæresten.

 Dette er den første filmen jeg ser med Cathrine Zeta-Jones hvor jeg synes hun passer til rollen og spiller bra. Jeg er en stor fan av Abigail Breslin som er utrolig sjarmerende, flink og søt i de aller fleste filmene hun spiller i. Aaron Echart trenger jeg kanskje ikke å si mye om, han er morsom og sjarmerende i No Reservations, noe anderledes enn rollen i The Dark Knight.

Jeg blir så fascinert og oppslukt i måten Kate (Zeta-Jones) snakker om mat på, hvor dedikert og lidenskapelig hun er til yrket sitt. Grunnen til den fascinasjonen er vel at jeg er så glad i å lage mat selv, og skulle ønske jeg hadde den kunnskapen og lidenskapen Kate har.

Det er soundtracket jeg elsker mest ved filmen, det er så rolig, muntert, behagelig og riktig.

IMDb

The Tall Man - 2012

Jeg ble tipsa på twitter i går om filmen The Tall Man. Beskrivelsen som fulgte var "en litt spennende thriller som overrasker". Og vist overrasket den!

Jessica Biel spiller utrolig godt, jeg har aldri klart å bestemme meg for om hun er en god eller okei skuespiller, men i The Tall Man liker jeg henne. Karakteren hennes forvirrer meg nokså, men det gjør at filmen er så spennende.

 All uvitenheten gjennom filmen holder interessen, nysgjerrigheten og spenningen oppe. Den har noen skumle scener, hvor mørket, uvissheten og soundtracket fungerer bra. Jeg for min del gikk veldig frem og tilbake med hvem jeg trodde var de/den slemme. Og utbrøt flere ganger under filmen "jeg skjønner ingenting jeg..?!". Fult oppslukt i filmen, ble jeg nesten frustrert over å ikke skjønne sammenhengene.

Jeg likte i alle fall filmen utrolig godt, kjempe spennende. Jeg likte spesielt godt at man ikke skjønte helt hvem som var den slemme og at filmen ikke slutta der det så ut til at den skulle gjøre.

IMDb

Hysteria (2011)

Da jeg så traileren for første gang, gleda jeg meg til å se filmen. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å dra å se den, da den gikk på kino, og etter det gikk den i glemmeboken.

Filmen om vibratoren og dildoens opprinnelse. Maggie Gyllenhaal er supersjarmerende og spiller rollen som Charlotte Dalrymple fabelaktig. Hennes vesen gir mye liv til karakteren og gjør henne elskbar for publikum. Hugh Dancy er herlig som den forvirrende Mortimer Granville, usikkerheten og naiviteten kommer godt frem.

Filmen er både lærerik og morsom, og kjemien mellom skuespillerne er svært behagelig. Det er veldig fascinerende å se klasseskillet, klesstilen og hvordan hygiene ikke var viktig på sykehus eller hos legen. Det at overlegen ikke trodde at det fantes noe som het bakterier, er i dag helt surrealistisk. At kvinner var led av hysteri, men i realiteten bare var kåte er jo hysterisk (haha) morsomt. Måten kvinner dro til legen for å få orgasme er utenkelig for min del. Likevel ser vi flere programmer og dokumentarer om folk som drar til sexologer for å få hjelp med sexlivet, så det er kanskje ikke så uvirkelig likevel?

Jeg digga filmen, og lo godt flere steder. Kanskje ikke en film å se med foreldrene, men en utrolig god film med venninner eller kjæresten.

Wiki - Vibrator 

IMDb

John Carter (2012)

Helt tilfeldig kom jeg over filmen John Carter, som var en skikkelig fornøyelse å se. Filmen er pakk full av flotte animasjoner og en fascinerende verden. Jeg slet litt den første halvtimen med å forstå sammenhengene og ikke alle spørsmål ble besvart. Filmen har tatt noen lette løsninger, blant annet hvordan John Carter plutselig forstår språket på Mars.

Jeg digga den lille "hunden" som følger Carter, som gir filmen flere humoristiske øyeblikk. Handlingen er spennende og jeg liker slike eventyrfilmer som holder meg våken til sent på kvelden fordi det er så spennende. John Carters halv-morsomme kjepphøye oneliners blir litt for påtatt for min smak, selv om jeg trekker på smilebåndet.

Som sakt er animasjonene flotte å se på og vesenene er rå kule og kreative (selv om vi har sett lignende før). Filmen er jevnt over en god underholdningsfilm. Den følger standard oppsettet "boy meets girl" blablabla, men vi vet at det funker og det gjør det her også.

IMDb

Hugo (2011)

Eeeeendelig fikk jeg ut fingern og sett Hugo. Jeg ville nemlig være ordentlig våken og ha tid til å se filmen ettersom jeg hadde hørt så mye bra om den. Det som er litt dumt med å høre mye bra om en film er at forventningene blir så utrolig høye. Derfor er jeg ofte redd for at filmene skal skuffe meg, om jeg har for høye forventninger. Likevel skuffet ikke Hugo så alt for mye, egentlig ikke noe i det hele tatt.

Jeg elsker at filmen handler om filmhistorie, om George Méliès og film-laging. Spesielt spennende er det når man har lest og hørt så mye om Méliès, som det vi filmstudenter har. Jeg vil som regel vite minst mulig om filmene jeg ser før jeg ser dem og ble i ekstase da Hugo plutselig snakket om A Trip to the Moon. For den hadde jeg sett og lest om! Jeg digger at "The Dictator", Sacha Baron Cohen er med, han minner meg utrolig om han ene fra AlloAllo!. Hans rolle her er ganske forskjellig fra Bruno og Borat, men han får meg fortsatt til å le.

 Filmen er utrolig vakker, mise en scène er nydelig og tidsriktig. Som nevnt tidligere, så elsker jeg Paris, jeg skulle på en måte ønsket at filmen var på fransk, det hadde vært prikken over i'en. Likevel tror jeg ikke filmen hadde fått like bra oppslutting om den var fransk. Hugo er ikke akkurat den type film jeg forventer fra Martin Scorsese, men det gjør absolutt ingenting for filmen er fantastisk.

George Méliès - Wiki

IMDb

My Sister's Keeper (2009)

Eksamensperioden er her for fult og som alltid kommer jeg alt for sent i gang. Jeg skylder på det deilige været forrige uke. Det hjelper heller ikke at det fortsatt er varmt og oppholdsvær.

There is no shame in dying

De Salvo (Joan Cusack)

Jeg har valgt å skrive om My Sister's Keeper, som er en aldeles nydelig film. Den handler om Anna som ikke lenger ønsker å være donor for sin kreftsyke storesøster Kate. Filmen handler i grunn like mye om resten av familien, selv om ikke alle får like mye fokus. Den handler om det å ha kreft, hva kreft gjør med den syke og hva den gjør med de rundt. Hva gjør man når den du elsker høyest i verden ikke lenger ønsker å fortsette å kjempe for å være i live. På en måte handler den også om aktiv dødshjelp, hvordan kan man si nei til søsteren sin?

 Jeg liker at fargene i filmen ikke er mørke og dystre, men at de er som på coveret; lys grønn. Det er også masse vakker musikk i filmen, som noen en gang sa, "god filmmusikk er den musikken du ikke legger merke til, fordi den hører hjemme". Samtidig så legger man merke til musikken fordi den er så utrolig passende.

Jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sett filmen, spesielt den siste uken, men tårene presser seg stadig på, selv om de ikke er like mange nå som i begynnelsen. 

YouTube

IMDb

Taxi Driver (1976)

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hatt planer om å se Taxi Driver og endelig ble jeg pent nødt til det. Nok et arbeidskrav skulle gjennomføres, nemlig en narrativ analyse av Martin Scorseses mesterverk.

Beklager alle Scorsese tilhengere og Taxi Driver fans. Jeg ble ikke frelst. Det er ingenting i filmen som appellerer til meg i det hele tatt. Jeg liker ikke Robert De Niro, jeg er ingen stor tilhenger av film-noir eller neo-noir, jeg takler ikke jazz og jeg får angst av dårlig sfx. 

You're only as healthy as you feel.

 Travis Bickle (Taxi Driver)

Etter mange timers lesing, film-titting og notatskriving begynner jeg så vidt å se lys i tunnelen og jeg hater ikke filmen så dypt og intenst som i begynnelsen. Filmen er jo faktisk litt interessant, men den er alt for vanskelig for lille meg å analysere.

Hovedkarakteren Travis er så sinnssykt innviklet samtidig som han stadig utvikler seg. For hver gang jeg ser filmen blir jeg bare mer å mer klar over hvor lite sosial intelligent han er. Nå har jeg skrevet litt om enkelte scener som fremhever hans lave EQ som også er med på å understreke hans forandring. Heldigvis for meg er det en gruppeoppgave og vi skal ikke levere før klokka 1600 i morgen.

 

IMDb 

Midnight in Paris 2011

Etter gårsdagens Oscar-natt skjønte jeg fort at jeg hadde en del filmer jeg må få sett. Spesielt de som var nominert til Best Picture!

Owen Wilson er seg selv lik i filmen. Karakteren er ikke så fremragende som forventet, men hans fascinasjon av Paris og 20-tallet vekker interessen og fascinasjonen hos meg. Jeg har selv vært i Paris og vet hvor en fantastisk by det er. Etter to år på tegning, form og farge har jeg lært min dose kunsthistorie, hvor møte med disse store kunstnerne og forfatterne vekker en liten kunstner-gnist i meg.

Rachel McAdams er alltid like vakker, men jeg hadde forventet å se mer av henne. Fraværet av Inez (McAdams' karakter) får fokuset over på Gil (Wilson). Jeg må si at Wilson passer utrolig godt til rollen; den litt vimsete og fraværende væremåten og den litt nølende måten å prate på passer perfekt til karakteren.

Rett og slett en nydelig film med nydelig mise-én-scene.

IMDb

50/50 2011

50/50 handler om Adam (Levitt) som finner ut at han har kreft. En dyp og rørende historie, gjennom møter hos psykologen, hans vennskap til kompisen Kyle (Rogen), kjæresten hans og den spesielle moren.

Jeg synes Joseph Gordon-Levitt spiller så utrooolig godt i denne filmen. Han er fullstendig troverdig og følelsene han uttrykker treffer midt i hjertet. Håpløsheten, fortvilelsen og den sjokktilstanden han er i, er utrolig rørende. Det er en spesiell scene som var så utrolig godt gjort, hvor Adam kaster Kyle ut av bilen. Det raseriet han bryter ut i, er så utrolig sårbart. Jeg får nesten lyst til å holde rundt ham. 

Shameless US (serie)

Shameless er en av mine favoritt serier; jeg ler så jeg griner noen ganger! Det er viktig å være obs på at det finnes en britisk versjon og en amerikansk versjon. Jeg prøvde å se en episode av den britiske, men det var bare ikke så bra som den amerikanske.

Serien handler om en (mildt sagt) fucked-up familie; Frank (William Macy) og hans seks barn. Frank er sterkt alkoholisert, utrolig ustabil og ikke minst drøy. Fiona (Emmy Rossum), hans eldste datter har ansvaret for de fem yngre barna, selv om de stort sett klarer seg selv. Her er det sex, drugs and hurra meg rundt! 

I tillegg møter vi familievennene Veronica og Kevin. De blir etter hvert fosterforeldre til Ethel som er reddet ut av en sekt. Det skjer en hel masse skrudde ting og tang. Sex-avhengige folk, sjalu koner, hasjrøykende ungdommer, en homofil muslim, og en forsvunnet mor. Nå har jeg i grunnen sagt alt for mye, så jeg stopper her.

Sesong 2 har endelig startet og hver tirsdag ler jeg meg skakk.

Q: Har du sett Shameless US?

IMDb

The Butterfly Effect 2004

The Butterfly Effect har lenge vært en av mine favoritter, men det er så lenge siden jeg har sett den at jeg måtte se den igjen. Da jeg så den nå forstod jeg faktisk mye mer av filmen som jeg ikke har forstått tidligere. Slik som at blackoutene var øyeblikk han kom tilbake og forandra; før skjønte jeg liksom ikke helt tegninga der.

Ashton Kutcher er fantastisk i denne filmen. Mange ble nok overrasket da han spilte en så seriøs rolle, noe han gjør utrolig godt. Det er spennende å se hvordan karakteren hans (Evan) tilpasser seg de forskjellige situasjonene og verdenene, og hvordan han forandrer dem. Følelsene og smerten skildrer Kutcher utrolig godt, jeg kan se fortvilelsen i øynene hans og føle smerten hans, når han forstår hva utfallet av de små forvandlingene han har gjort.

 Regissørene har virkelig fått frem en tanke vi mange har tenkt: "Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det, i stedet for det jeg egentlig gjorde?" Jeg synes det er utrolig fascinerende både å tenke på det og se hvordan de har klart å få det frem filmatisk, noe jeg synes regissørene har fått frem utrolig godt. Det kan ta litt tid før man skjønner hva som skjer, og det er jo det som er meningen. Det er ikke noe morsomt å se en film der du allerede har løst "gåten".

Q: Hva synes du om filmen The Butterfly Effect? Er det noe du skulle likt å forandre på, å hva tror du utfallet hadde blitt?

 Selve teorien om The Butterfly Effect, er at om man går tilbake å forandrer på noe, så forandres hele fremtiden, til varierende grad. The butterfly effect er en del av "The Chaos Theory", og startet i 1972 i forbindelse med været og meteorologers muligheter til å forutse været, hvor "en sommerfugls vingeslag kan forandre vindens retning" eller noe i den duren. Jeg synes disse teoriene er kjempefascinerende, selv om noe av det er litt uforståelig. Jeg har lagt ved linker til Wikipedia, om det er av interesse å lese mer om teoriene.

IMDb

Butterfly Effect - Wiki 

Chaos Theory - Wiki

Hanna 2011

Det er en liten stund siden Thomas ba meg sjekke ut Hanna, og jeg er glad jeg venta med å se den til en gang jeg hadde ordentlig tid.

Jeg har et litt ambivalent forhold til karakteren Hanna (Saoirse Ronan). Jeg liker den rå villmarksjenta, men så er det så frustrerende at hun har så lite empati og at verden er så uforståelig for henne. Likevel så er det dette som gjør at jeg blir så nysgjerrig på Hanna. Det er stilig å se lille spinkle Saoirse Ronan spille en så hardbarka og tøff kampmaskin.

Jeg savner litt mer av Erik (Eric Bana). Vi blir liksom ikke så godt kjent med karakteren som jeg skulle ønske. Dessuten burde Eric Bana aldri få lov til å løpe i dress, ever again! Det er utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt under filmen. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått svar på. Alt i alt er ikke de spørsmålene så viktige - at filmen kommer lett unna med det.

Noe jeg likte best var locations. Hytta i skogen var min favoritt - at den ikke var  bygd som en helt vanlig tre hytte, men hadde trapp på utsiden så vell som innsiden. Peiskroken og skikkelig hjemmelagd inventar var veldig gjennomført. Mot slutten kommer Hanna til et slags nedlagt tivoli, eller mer en fornøyelsespark. Det gir meg litt "Alice in Wonderland" - feeling. Store ødelagte karuseller, gjengrodd av ugress og planter.

IMDb

Warrior 2011

Etter anbefaling fra Kristian måtte jeg se den. Han reklamerte med menn i bar overkropp og bra historie. Og det var det! Jeg vet ikke en gang hva jeg skal si, fordi jeg hadde ikke forventa dette i det hele tatt.

Her har vi et vanskelig familieforhold, hvor ex-marine' Tommy (Tom Hardy) kommer tilbake til hjembyen å får sin fars hjelp til å trene han til en stor MMA-event. Samtidig sliter hans bror Brendan (Joel Edgerton) med økonomien og går tilbake til mma-slossing for å tjene nok penger til å betale ned huslånet.

 Å følge historien, kampene og progresjonen til disse to er kjempespennende. Kampene er flott filmet hvor soundtracket hever engasjementet ganske mye mer. Jeg er litt usikker om det en fordel å like MMA/UFC that kind of stuff; jeg liker filmen. Masse energi og masse følelser. Slutt scenen er dyp og rørende, perfekt slutt på filmen!

IMDb

My Week with Marilyn 2011

Lucy: Did she break your heart?
Colin: A little..

Lucy: Good, it needed breaking

Gud for en skjønn film! Det tok under fem minutter før jeg var bergtatt! Ikke av Michelle Williams som Marilyn Monroe, men av Eddie Redmayne som Colin Clark. For en utrolig herlig karakter og godt skuespill av Redmayne. Jeg liker karakteren kjempegodt; så naiv, tillitsfull og betatt. For meg er denne karakteren så utrolig troverdig, og jeg lever meg virkelig inn og kjenner meg igjen i følelsene han formidler.

I tillegg til et utrolig godt skuespill, er mise en scène som er så utrolig flott å se på. Klærne, miljøet, bygningene, alt er så utrolig bra og vellagd. Akkurat nå er jeg litt vel entusiastisk over filmen, men jeg bare ble så betatt av filmen. Jeg sa det nettopp til kjæresten min; «I'm in love». Han spurte: «I hvem?» «I filmen» svarte jeg.

Jeg tror det som fanga meg mest var historien og fantasien om noen som er uoppnåelige. Hvor man får en liten smakebit som er alt for god, før det hele er over og man sitter igjen med et knust hjerte. Det er nok ikke bare meg som har hatt en liten flørt, hvor alt er bare så fantastisk, så perfekt. En skikkelig dans på roser. Så plutselig er flørten over. Da sitter man igjen med gode minner, og en liten kjærlighetssorg. I ettertid kjenner man litt den deilige og spesielle følelsen når man ser flørten igjen på gate, på bilde, på film....

Samtidig er det kjempespennende å se hvordan de lager film (og filmskapelsen som blir til) med Marilyn som hovedrolle, spesielt for meg som ønsker å jobbe med å lage film. Jeg hadde ikke fått med meg at Emma Watson var med i filmen, og jeg er ikke helt sikker på om hun var helt troverdig for min del. Under hele filmen bekymra jeg meg for at parykken skulle falle av: Det er det eneste som trekker filmen ned for min del.

IMDb 

Tanner Hall 2009

Etter å sett The Girl with the Dragon Tattoo, ble jeg nysjerrig på Rooney Mara (Lisbet Salander), ettersom jeg ikke kunne huske å ha sett henne i andre filmer. På IMDb fant jeg ut at hun har spilt i Tanner Hall, som virka litt kjent for meg. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har sett den før.

Anyways, jente-internat-skole er hovedplottet. Mye kan skje, og jeg klarer fortsatt ikke helt å sette fingeren på hele filmen: Det er noe merkelig med den. En slags spenning og nysjerrighet. Jeg føler den usikkerheten Fernanda (Mara) har i filmen, gjør at forholdet mellom henne og Gio (Everett Scott) blir superfascinerende. Det skal heller ikke kostes under teppet at jeg er litt betatt av Tom Everett Scott, noe som kanskje gjør at det forholdet mellom karakterene fremmer mer følelser hos meg enn hos andre. 

Samtidig som det er et lite spill mellom ung-gammel dem i mellom, er leken mellom Kate og Mr. Middlewood morsomt og spennende, dog mer uskyldig. En scene mellom Mrs. og Mr.Middlewood er hysterisk, å jeg bare satt med vid åpne øyne - litt sjokkert - mens jeg humra for meg selv.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes dette var en bra film, men jeg liker filmatiseringen av de forskjellige sidene av et forhold. Forholdet mellom unge, lesbiske, eldre og gifte; det virkelig fascinerer meg, da kjærligheten har så alt for mange sider og versjoner, slik at ingen forhold mellom noen mennesker er like på noen måter. 

IMDb

Eirin Brockovich 2000

Noen ganger glemmer vi eldre og bra filmer. Jeg (for min del) hadde nesten glemt Eirin Brockovich. Jeg så den for en ukes tid siden, og hadde en samtale om den i går. Enkelte filmer er superbra på grunn av det visuelle, ekstraordinær filming og klipping, med flotte effekter. Andre filmer er magiske på grunn av dype, flotte og viktige historier, slik som den i Eirin Brockovich.

Har du ikke sett filmen, så handler den om en singel småbarnsmor, som etter mye om og men får seg jobb hos et advokatfirma. Der kommer hun over en sak som gjør henne svært nysgjerrig, og begynner etterhvert å etterforske denne saken på egen hånd. Hun utnytter den kvinnelige sjarmen sin for å få tak i nødvendige papirer, og bevis mot et stort Gass- og elektrofirma kaldt PG&E. 

I just went out there and performed sexual favors. 
Six hundred and thirty-four blow jobs in five days... 
I'm really quite tired. 

Julia Roberts (Eirin Brockovich)

Filmen er basert på en sann historie, og kvinnen, Eirin Brockovich er selv med i ett lite halvminutt i starten av filmen som servitør. Julia Roberts spiller denne fantastiske kvinnen, og flotte Aaron Eckhart er også med, nesten ugjenkjennelig med langt hår og skjegg.

IMDb

Mr.Brooks 2007

Oh God... God, grant me the serenity to accept the things I cannot change. 

Mr.Earl Brooks (Mr.Brooks)

Den dype og mystiske teksten innledningsvis setter standaren for resten av filmen, for mystikken er der hele tiden. Hvem er Mr.Brooks? Hva er hans hemmelighet? Sammen med det mystiske sountracket og Mr.Brooks desperate hvisking til seg selv, gir det et nervepirrende inntrykk. Jeg sitter å bare venter på hva som skal skje, og er konstant nysgjerrig. Spenningen og spørsmålene er mange.

Det er hans alter ego (William Hurt) som trenger fram hans dødelige lyster. Faren for å bli tatt setter han i en vanskelig posisjon, hvor detektiv Tracy Atwood (Demi Moore) kommer på sporet. Vi følger ikke bare Mr.Brooks liv, vi følger også detektiv Atwoods som går igjennom en skilsmisse som setter hennes etterforskning i fare.

Jeg liker rollen til Demi Moore, selv om jeg ikke er så veldig fan av henne. Den rike arvingen som skal motbevise sin far ved å gjøre ting selv; hun skal jobbe som politi istedetfor i familiebedriften. Hun er sta, med skikkelig stå-på-vilje, hun liker virkelig jobben sin og er god til det.

Skildringen av forholdet mellom Mr.Brooks, hans alter ego og det å ha tvangstanker synes jeg er smart løst. I stedet for å ha den der "filmet fra forskjellige vinkler, mens man prater til seg selv" - greia, som vi kjenner fra bl.a. Gollum i LotR, har de satt inn en egen person med ett annet utseende. Dette gir alter egoet en helt egen personlighet som kanskje gjør det litt lettere å forstå.

IMDb

Drive 2011

Enn at jeg ikke oppdaga filmen Drive før nå nylig! Den er jo på mange Topp10-lister av filmer fra 2011. Med en av mine favoritter Ryan Gosling i hovedrollen, er filmen magisk. For meg gjør han hele filmen, mens jeg har hørt andre som ikke har vært like fornøyde med det.

How about this - shut your mouth or I'll kick your teeth down your throat and I'll shut it for you.

Driver (Drive)

Den kortfattete og navnløse hovedrollen gir filmen et mystisk preg, der hvor det ikke alltid er like lett å forstå alt ved første øyekast. Jeg elsker hvor rolig og kontrollert han virker til enhver tid, så sinnssykt care! Tøffe bil-scener, rå vold, og forbudt kjærlighet, trenger jeg å si mer? Her er det masse kul filming og klipping, og med en simpelthen genial heis-scene (som jeg ikke er alene om å digge). Jeg forstår godt at denne topper listene for 2011!

Fraværet av lyd og støy, samt det rolige tempoet (i de fleste scener), skaper en spennende og litt sær stemning: Det er det visuelle som er det viktige. Mens den gromme motorlyden gir en energisk følelse, vekker den spesialskrevne syntpopen en spesiell nervepirrende nysgjerrighet. Soundtracket er flott altså!

******

IMDb
FilmWeb