Midt oppi alt for mange arbeidskrav og eksamener på skolen ser jeg filmer jeg egentlig ikke har tid til å se. Det er en stund siden jeg så filmen The Way Back, men etter en titt på min uoppdaterte blogg kom jeg på at jeg hadde jo tenkt til å skrive om den.
Filmen er en dramatisk, historisk, krigsfilm som finner sted rundt 2. Verdenskrig. I en konsentrasjonsleir i Polen er forholdene er knallharde og brutale. Fangene sloss, vedder og syker ut hverandre. Noen finner vennskap og prøver å danne tillit til hverandre midt oppi kampen om liv og død. En gruppe menn gjør et forsøk på å rømme, flukten er tøff og lang, og det er her det meste av filmen finner sted.
Reisen fra fangeleiren gjennom alle årstidene og forskjellige landskap fra skog til ørken, er utrolig fascinerende. Den er fortalt på en så spennende og vakker måte til tross for brutaliteten. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig vil si om filmen, men jeg likte den så utrolig godt,og fant en spesiell "ro" i kroppen, så jeg bare ville tipse om den.
Viser innlegg med etiketten Saoirse Ronan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Saoirse Ronan. Vis alle innlegg
onsdag 27. november 2013
tirsdag 24. januar 2012
Hanna 2011
Det er en liten stund siden Thomas ba meg sjekke ut Hanna, og jeg er glad jeg venta med å se den til en gang jeg hadde ordentlig tid.
Jeg har et litt ambivalent forhold til karakteren Hanna (Saoirse Ronan). Jeg liker den rå villmarksjenta, men så er det så frustrerende at hun har så lite empati og at verden er så uforståelig for henne. Likevel så er det dette som gjør at jeg blir så nysgjerrig på Hanna. Det er stilig å se lille spinkle Saoirse Ronan spille en så hardbarka og tøff kampmaskin.
Jeg savner litt mer av Erik (Eric Bana). Vi blir liksom ikke så godt kjent med karakteren som jeg skulle ønske. Dessuten burde Eric Bana aldri få lov til å løpe i dress, ever again! Det er utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt under filmen. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått svar på. Alt i alt er ikke de spørsmålene så viktige - at filmen kommer lett unna med det.
Noe jeg likte best var locations. Hytta i skogen var min favoritt - at den ikke var bygd som en helt vanlig tre hytte, men hadde trapp på utsiden så vell som innsiden. Peiskroken og skikkelig hjemmelagd inventar var veldig gjennomført. Mot slutten kommer Hanna til et slags nedlagt tivoli, eller mer en fornøyelsespark. Det gir meg litt "Alice in Wonderland" - feeling. Store ødelagte karuseller, gjengrodd av ugress og planter.
Jeg har et litt ambivalent forhold til karakteren Hanna (Saoirse Ronan). Jeg liker den rå villmarksjenta, men så er det så frustrerende at hun har så lite empati og at verden er så uforståelig for henne. Likevel så er det dette som gjør at jeg blir så nysgjerrig på Hanna. Det er stilig å se lille spinkle Saoirse Ronan spille en så hardbarka og tøff kampmaskin.
Jeg savner litt mer av Erik (Eric Bana). Vi blir liksom ikke så godt kjent med karakteren som jeg skulle ønske. Dessuten burde Eric Bana aldri få lov til å løpe i dress, ever again! Det er utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt under filmen. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått svar på. Alt i alt er ikke de spørsmålene så viktige - at filmen kommer lett unna med det.
Noe jeg likte best var locations. Hytta i skogen var min favoritt - at den ikke var bygd som en helt vanlig tre hytte, men hadde trapp på utsiden så vell som innsiden. Peiskroken og skikkelig hjemmelagd inventar var veldig gjennomført. Mot slutten kommer Hanna til et slags nedlagt tivoli, eller mer en fornøyelsespark. Det gir meg litt "Alice in Wonderland" - feeling. Store ødelagte karuseller, gjengrodd av ugress og planter.
Etiketter:
Action,
Cate Blanchett,
Eric Bana,
Joe Wright,
Mystery,
Saoirse Ronan,
Thriller
Abonner på:
Innlegg (Atom)




