Free Improvisation 2011 (Dokumentar)

Med handholdt kamera møter vi franske Jean Claude Jones, en 60 år gammel jazzmusiker bosatt i Jerusalem. Jean Claude har Multipell Sklerose, han har hatt sykdommen i 20 år. Han er fast bestemt på å fortsette med musikken så lenge han klarer.

There are three people involved in living with someone with a chronic disease: me, him, and the MS.

Jean Claude's kone

Åpningsscenen dere får se under her, er så utrolig nydelig. Den har ett sårt, men humoristisk preg over seg.

 Musikken til Jean Claude er noe helt spesielt, hvor han trommer av gårde på kontrabassen sin. Han slår og vrir på strengene og lager sine helt egne rytmer og lyder, som til sammen blir utrolig flott og fascinerende både å se og høre på. Musikken er en stor del av filmen da det både er et av filmens tema, men og fordi den spilles i så store deler av filmen.

Filmen har et utstrakt bruk av nærbilder som et virkemiddel for å skape nærhet, noe som igjen gir en følelse av at han lar oss komme tett på ham. Den følelsen får filmskaperen godt frem hos seeren i nærbildene når Jean Claude spiller; hans uttrykk viser så mange følelser. Klippingen er ikke veldig rask, slik at seeren rekker å tenke og observere en del, noe som også bidrar til å bygge opp følelsen av å komme tett innpå.

Filmen handler mest om Jean Claude, men det er vanskelig å unngå å legge merke til unge Ariel og deres spesielle vennskap. Selv om filmens tema er både musikk og MS, bærer den også et sterkt preg av vennskap og det nære forholdet mellom lærer og elev.

Det var nok vennskapet og forholdet mellom de to som grep meg mest i denne filmen. Hvordan en 60 år gammel mann med en kronisk sykdom kan få ett så tett og nært forhold til en frisk tennåringsgutt.

 MS er en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet, altså ryggmargen og hjernen. Det kan føre til nedsatt syn, koordinasjonsvansker, dårlig førlighet og lammelser. Hvor fort og hvor dårlig pasientene blir av sykdommen varierer veldig.                                                           

    MS - Wikipedia

Free Improvisation - IDFA
Ariel Bio

IDFA (International Documentary Film Festival in Amsterdam)

Da har jeg tilbrakt en hel uke i Amsterdam for å delta på IDFA. Vi så fem dokumentarfilmer, som vi nå skal skrive en oppgave om.

Ikke alle av oss var like flinke deltakere og ble mer opptatt av byen og festing enn dokumentarfilmene. Til mitt forsvar gikk jeg bare glipp av én film, det gjorde de andre på gruppa også. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok meg råd og tid til å se flere enn disse filmene, men vi får være flinkere neste år!

Filmene vi hadde valgt oss ut var:
"American Movie"
"Beer is Cheaper than Therapy"
"Ecstasy of Order: The Tetris Masters" 

"The Passenger"
"The Sexperience 1000"

Vi gikk dessverre glipp av Beer is Cheaper than Therapy, da den ble sendt litt for tidlig i forhold til hva forrige kvelds alkoholinntak tillot. Heldigvis ble det sendt to filmer da vi skulle se The Passenger. Da The Passenger var ferdig ble Free Improvisation presentert. Free Improvisation var en flott film, med en utrolig fin historie om jazzmusikeren Jean Claude Jones; hans forhold til musikk, sykdommen MS og eleven hans Ariel. Jeg anbefaler den for alle musikkinteresserte! Etterpå ble det spørsmål til regissøren Doron Djerassi. Det er det som er det beste med å delta på festivaler: Å få møte regissørene, stille spørsmål, å høre deres opplevelser rundt filmen.

The Sexperience 1000  trodde jeg skulle være kjempespennende, mest pga tittelen og ikke fordi jeg hadde lest så nøye på infoen på IDFA's nettsider. Det var heller en stor skuffelse, da det hele var mer en presentasjon av en nettside med informasjon, spørsmål og svar ang. sex og seksualitet.

Ellers gjorde Tetris-filmen et godt inntrykk. Jeg har aldri spilt spesielt mye Tetris, men filmen ga absolutt mersmak. Det er så utrolig fasinerende å se hvor oppslukt og viktig en så liten ting kan være for enkelte. Det er vel som de fleste jenter som ikke kan forstå seg på hvordan gutter kan sitte i timevis å spille diverse dataspill. Da er det vel enda mer uforståelig hvordan noen kan bruke så mye tid og energi på ett så lite varierende spill som Tetris.

Amsterdam er en utrolig flott og fasinerende by. Aller mest er kulturen med hasj og horer det mest fasinerende. Alle røyker hasj overalt og horene står i hvert sitt vindu, hvor menn bare kan spasere inn og kose seg for hele 50 euro (ca 390 kr). Jeg ble småsjokert av å møte familier med barn i Redlight District. Amsterdam er absolutt en by verdt å dra til, men jeg for min del ville aldri dratt dit med familien. Dette er byen man drar til med kompiser og/eller venninner.

Dersom noen tenker seg en liten tur til Amsterdam kan jeg anbefale hostellet vi bodde på St.Christopher's. Flott hostel med frokost frem til kl.10 og rene håndklær hver dag. Litt harde senger, men billig.