A monster in Paris / Un monstre à Paris (2011)

Hvor utrolig herlig er det å ikke ha noen forventninger til en film, eller kanskje til og med ha lave forventninger, også imponerer den med herlige karakterer, flott musikk, spennende, gode animasjoner eller flotte effekter.

For det er nettopp det A monster in Paris gjorde for meg. Jeg elsker de gangene jeg kanskje faktisk misliker filmen allerede før jeg sett introen, plakaten eller coveret, fordi tittelen ikke er riktig appellerende der og da

Filmens plot er i grunn ganske basic og enkelt, men som en fransk animasjonsfilm så funker det for min del. A monster in Paris har diverse humoristiske ulykker og nestenulykker, som setter filmenes standard fra begynnelsen av, selv om ikke alt er like morsomt. Handlingen foregår rundt 1910 i oversvømte Paris. Filmskaperen har virkelig fått frem essensen av nydelige Paris og jeg fikk mye av den samme opplevelsen og følelsen som da jeg så Midnight In Paris. Det er noe spesielt med Paris 1910-1930 tror jeg. De visuelle overblikkene av Paris er slående vakre og ikke minst gjenkjennbar. Animasjonene er gode og ikke så langt unna Dreamworks og Pixar, med en ren og passende fargepalett. 

I tillegg til flotte visuelle animasjoner var filmens høydepunkt for meg all den herlige musikken. De nydelige franske strofene jeg ikke forstår, med en spennende rytme og vakker stemme. Den er en slags musikal i likhet med mange av Disney-filmene. Musikkinnslagene tar utgangspunkt i en av karakterene som er en vakker sangerinne. Ofte føler jeg at musikaler blir litt "for musikalsk", men A monster in Paris har en fin og balansert mengde musikalske innslag.

Jeg elsker at filmen har klart å få inn litt av filmhistorien som er ganske essensiell for Frankriket. Måten kameraet som oppfinnelse fikk oppmerksomhet og at Emile jobbet i en kino med de gode gamle filmrullene hvor bildet brenner bort. De små detaljene rundt filmvisningen og kinoen er sjarmerende.

Uansett, så er det filmens atmosfære som er det store høydepunktet, herlig, herlig, herlig.

IMDb

Tommy Wirkola - Død Snø (2009) - Hansel & Gretel: Witch Hunters ( 2013)

Siste del av eksamensoppgaven. Analyse av Tommy Wirkolas karriere.

Spoiler alert

TOMMY WIRKOLA (1976-)

Norsk regissør, manusforfatter og skuespiller

Wirkola debuterte med lavbudsjettsfilmen Kill Buljo: The Movie (2007), som er en komisk parodi på actionfilmen Kill Bill (Quentin Tarantino 2003). Filmen satte standard for en typisk Wirkola-film, med splatter, humor og parodi, noe vi ser i Død Snø (2009) og Hansel & Gretel: Witch Hunters (2013).

Død Snø (2009)

Åtte medisinstudenter drar på hyttetur. En av jentene skal gå på ski over fjellet, mens de andre kjører bil så langt det går. Den første kvelden kommer en turgåer innom hytta og forteller en skummel historie om hvor brutalt nazistene som bodde i området under krigen hadde vært, mot folket i bygda og at det skjer skumle ting enda. En etter en blir de drept av nazistzombier, før det til slutt bare er en igjen. Han kommer seg til bilen, men zombiene har tatt han igjen.

Død Snø var den eneste norske filmen som var satt opp på Sundance festivalen det året. Den var også nominert til folkets Amanda-pris i 2009, nominert til fire priser i Scream Awards i LA, og vant publikumsprisen i Toronto Canada under After Dark filmfestival (Kristiansen 2013). Død Snø troner også på 9.plass på Rolling Stones topp 10 zombie filmer (RollingStones).

I 2010 kom enda en skrekk-komedie fra Wirkola, Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa er en mocumentary og er en parodi på The Blairwitch project (Daniel Myrick, Eduardo Sánchez 1999).

Hansel & Gretel: Witch Hunters (2013)

Hansel og Gretel har, femten år etter de var fanget i heksas godterihytte, blitt heksejegere. De er blitt tilkalt til en landsby hvor barn forsvinner. Heksene trenger blod fra seks gutter og seks jenter som er født i hver måned av året for å fullføre fortryllelsen som skal gjøre at heksene tåler ild. Under blodmånen angriper Hansel og to venner heksene. De får befridd barna og Gretel som er tatt til fange. Heksen Muriel kommer seg vekk, men Hansel og Gretel er ikke langt unna og de ender opp i godterihytta de var fanget i som barn. Der dreper de Muriel for så å brenne henne på staken inne i byen.

Filmen er basert på brødrene Grimms eventyr om Hans og Grete. En adapsjon fra et så kjent eventyr vil automatisk trekke en del publikum. Filmens trailere viste mye blod og gørr som kjennetegner Wirkola, men trailerne viste også en tydeligere storyline og karakterer. 

Sammenligning – Stil - Sjanger - Tema

Gunnar Iversen forteller ”når parodier og humoristiske filmer opptrer innenfor en genre, regnes det ofte som at genren har nådd både modenhet og et nivå av selvforståelse og selvrefleksjon” (Iversen 2011, 306). Wirkolas Død Snø er nettopp en slik parodi. De makabre scenene med overdrevet bruk av blod og gørr understreker filmen som en splatter-komedie og parodi på thriller-sjangeren. 

Wirkola poengterer delvis hvorfor filmene hans er blitt parodier; ”uansett hvor unik og original historie man lager, så er det umulig – bare på grunn av antallet filmer som lages – å komme opp med noe som er helt hundre prosent nyskapende. Jeg vet ikke når det sist skjedde. Det må kanskje ha vært de danske dogmefilmene” (Wirkola i Gonsholt).

Da jeg så Hansel & Gretel fikk jeg en tydelig fornemmelse av at dette var en Wirkola-film. Den groteske og direkte bruken av blodsprut og gørr var lett å kjenne igjen fra Død Snø. Hansel & Gretel er ikke like overdrevet som parodi, men samtidlig er det overdrevet bruk av splatter, som delvis understreker det parodiske. Samtidig er eventyrtrekkene ganske typiske i form av hekser som flyr på kosteskaft, spiser barn og ikke tåler ild. 

Under Amandus 2009, hadde de en visning av Død Snø med påfølgende Q&A med regissør og manusforfatter Wirkola og medforfatter Stig Frode Henriksen. De fortalte da at store deler av filmens budsjett ble brukt på falske blod, mye fordi noe av blodet frøys oppe i Øksefjordbotn i Finnmark hvor mye av innspillingen fant sted. Under et intervju på nettsiden collider.com forteller Wirkola om at mye av de groteske scenene og effektene i Hansel & Gretel ble fjernet fra den endelige filmen (Cook 2013). Dette bekrefter Wirkolas overdrevne bruk av makaber splatter. 

Gjennomslagskraft

Parodi og splatter er det som best beskriver Wirkolas filmer. Han starter karrieren med en parodi på Kill Bill (Quentin Tarantino 2003), så en parodi og klisjé av thriller-sjangeren, deretter en mockymentary. De norske filmene hans er lavbudsjetts filmer og skuespilleren han bruker er ofte gjengangere. Det kan se ut til at Wirkola bruker skuespillere han liker å jobbe med som delvis er med på å gi filmene det parodiske uttrykket. Filmene er også svært humoristiske, forsterket av parodiene. Humoren er mørk og drøy, henholdsvis i bruk av brutale scener, delvis myntet på det de unge tenåringene synes er morsomt det ”å bli kvalm og skremt og å flire samtidig” (Wirkola sitert i Gonsholt). De groteske scenene er ofte lagd slik at det blir så makabert overdrevet at det blir humoristisk.

I et intervju (Gonsholt) sier Wirkola selv at grunnen til at de traff med Kill Buljo var fordi det var et marked der. Elkington skriver ”om det er et marked for ikke-Hollywood filmer, må det være visse aspekter av publikums etterspørsel Hollywood overser. Ettersom Hollywood er ledende i verden innen filmindustrien, vil det aspektet de overser også bli videreført til andre land – en del av globaliseringen. Tanken er at hvis amerikanerne vil se det, kanskje alle andre også vil se det. Ideen om dette oversette aspektet er at; nordisk film – kulturelt, kunstnerisk eller ideologisk – kan appellere globalt hvis markedsføringen i USA blir en suksess (Elkington 2005, 33-34). Dette støtter Wirkolas teori om grunnen til Kill Bulljos suksess. Med tanke på Død Snø påpeker Wirkola at det trekkes utallige publikummere bare på grunn av filmens zombier (Gonsholt). Han har på en måte utnyttet populariteten av zombier og utnyttet thriller-sjangeren for å markedsføre filmen.

For videre suksess har Wirkola utnyttet kjente skuespillere og deres omdømme. I Død Snø fikk de tak i Ane Dahl Torp som hadde gjort seg god bemerket på den tiden. Kjente skuespillere tar bedre betalt, derfor brukte de henne kun til en kort scene for å ha råd til å ha hennes kjente navn på plakaten. Det samme gjelder for så vidt Bjørn Sundquist, som spiller en essensiell person i filmen, men likevel ikke får så mye tid på skjermen grunnet filmens lave budsjett. I Hansel & Gretel har Wirkola fått med seg internasjonale stjerner som Jeremy Renner, Framke Janssen og Peter Stormare. I tillegg har han tatt med seg kjente norske skuespillere som Ingrid Bolsø Berdal og selvfølgelig Bjørn Sundquist, heller ingen Wirkola-film uten kompisen Stig Frode Henriksen.

Grunnen til filmatseringen av Hansel & Gretel var Wirkolas møte med Adam McKay som sammen med Will Ferrell driver selskapet Gary Sanchez Productions. De har en avtale om å komme først til filmstudioet Paramount med alle ideer (Gonsholt).

Det som gjør Wirkola til en auteur er hans særegne, groteske splatter scener, den karakteristiske parodien og hans mørke humor. Wirkola lever på navnet sitt, når man ser en Wirkola-film så vet man hva man får. Han har aldri lagt skjul på at han er veldig influert av andres arbeid (Gonsholt), og bruker, i tillegg direkte parodi av filmene, både scener og klippestil inspirert av andre filmer. Når Erlend i Død Snø blir dratt ut gjennom vinduet og zombiene presser inn øynene og deler hodet i to, er det helt likt den amerikanske zombie filmen Brain Dead (Adam Simon 1990). Ironisk nok har Erlend på seg en t-shorte med bilde fra Brain Dead. I begynnelsen av Død Snø, etter de har parkert bilene og Vegard gjør seg klar til å kjøre i forvegen med snøscooter er klippingen etterlignet klippingen i Requiem for a Dream (Darren Arnofsky 2000)(IMDb a). I Hansel & Gretel er kosteskaft-jakten en direkte referanse til en speedbike jakt gjennom Endor Moon skogen i Star Wars: Episode VI - Return of the Jedi (Richard Marquand 1983)(IMDb b). Disse direkte parodiene understreker ofte filmenes ironiske, humoristiske parodi.

 Litteraturliste

Cook, T. (2013) http://collider.com/tommy-wirkola-hansel-gretel-witch-hunters-interview/ [lest 12.05.2013]

Elkington, T.G (2005): Costumes, Adolescence, and Dogma: Nordic Film and American Distribution, kap.1 i Nestingen, A. og Elkington, T.G. (2005): Transnational Cinema in a Global North. Michigan, USA: Wayne State University Press

Gonshold, S.V http://www.dn.no/d2/article2166969.ece [lest 12.05.13]

IMDb (a) http://www.imdb.com/title/tt1278340/trivia?tab=mc&ref_=tt_trv_cnn [lest 12.05.13]

IMDb (b) http://www.imdb.com/title/tt1428538/trivia?tab=mc&ref_=tt_trv_cnn [lest 12.05.13]

Hansel & Gretel: Witch Hunters - IMDb 

Død Snø - IMDb 

Fucking Åmål (1998)

Fucking Åmål vant flere priser, blant annet Beste Film ved Filmfestivalen i Berlin, Roterdams internasjonale filmfestival og Guldbaggen. Den fikk også Guldbaggen for beste regi, beste manuskript og beste kvinnelige hovedrolle (Alexandra Dahlström og Rebecka Liljeberg fikk hver sin Guldbagge).

Vi blir presentert for de ulike rollene man ofte kan se på en ungdomskole, det å være populær eller upopulær. Elin er veldig populær og har klint med ”alle guttene på skolen”, hun er i den populære gjengen og gjør mye utav seg, Åmål føles for lite for henne. Når hun har kysset Agnes prøver hun å fornekte følelsene sine og dekke over legningen sin. Når søsteren mistenker at Elin er forelsket blir hun sammen med Johan, og har sex med han for å skjule at hun ikke kan slutte å tenke på Agnes. Det er med på å forsterke temaet seksualitet. 

Agnes er hennes rake motsetning, hun er stille og innesluttet, hun har bare en venninne og til og med der sier hun at de bare er venner fordi ingen andre vil snakke med dem. Agnes er ærlig ovenfor seg selv om legningen sin, og holder det ikke direkte skjult selv om hun ikke sier noe om det.  Agnes er vegetarianer og er forelsket i en annen jente. Moren til Agnes vil at datteren skal ha et normalt liv og at hun skal passe inn, hun er svært kontrollerende. Hun arrangerer et selskap datteren ikke vil ha og gir en flaske vin til Elin og Jessica som en slags bestikkelse for at de skal tilbringe tid med Agnes. Det er tydelig at hun ikke forstår sin egen datter. Agnes liker ikke livet sitt og på bursdagen sin gråter hun, prøver å kutte pulsåren med et barberblad og skriker at hun ønsker å dø. 

At ungdomsårene er vanskelige er ingen hemmelighet og filmen tar opp tema som nå, 15 år etter, er like dagsaktuelle. Både homofili, seksualitet og selvskading er tema som er utrolig aktuelle da, som nå. 

Lukas Moodyson kritiserer ideen om den idylliske småbyen i det svenske “folkhemmet”, folk har det rolig og forutsigbart, men  de virker ikke særlig lykkelige av den grunn.

Janteloven regjerer, når de andre forteller om de forskjellige yrkesfagene de vil gå på, skyter de raskt ned Elins drømmer om å bli psykolog eller modell, “du er for kort til å bli modell” sier de.

Filmen har en veldig bevisst lavbudsjetts indie stil, den er kornete og litt mørk i lyssettingen, den ser ut til å være filmet med håndholdte dv-kameraer(digitalvideo) som hadde blitt allment tilgjengelig i perioden den ble laget i. Visuelt likner den på Von Triers dogmestil, som var svært markant da filmen ble laget. Kuttene er ofte brå, men ikke like voldsomme som i dogme. Det brukes ofte en litt klønete zooming inn på karakterenes ansikt som understreker filmens direkte og naturalistiske stil. Mise-én-scene går i samme, form, tekstur og fargeskalaen som går i gultoner. Musikken i filmen er i stor grad musikk som karakterene kunne tenkes å høre på, den starter ofte diegetisk i en innstilling med at noen f. eks skrur på et stereoanlegg, men fortsetter så i neste innstilling som ikke-diegetisk, uten romklang. Påtross av de spesielle stilgrepene som er gjort, er filmen ellers ganske tradisjonelt bygd opp med en lineær A til B historie. 

IMDb 

Mine favoritt Julefilmer

God advent! Jeg tenkte jeg kunne nevne noen av mine favoritt julefilmer (I tilfeldig rekkefølge). Jeg er helt avhengig av å kunne se julefilmer for å komme i julestemning, og er livredd for ikke å ha julestemningen i kroppen når jula ringes inn.

Min absolutte favoritt er animasjons filmen "The Polar Express". Den er så utrolig søt og herlig, med gode, behagelige animasjoner. Den spiller på tvilen om Julenissen virkelig finnes, hvor barn som tviler får være med Polar Ekspressen til Nordpolen for å se Julenissen. Dessuten er en av de søteste julesanger med i filmen, den kan du høre HER.  

"The Holiday" må også sees før jul. Jeg har aldri vært spesielt tilhenger av Cameron Diaz, men hva gjør vel det når vi har både Jude Law og Kate Winslet. Dessuten er hun ikke så ille her, og er faktisk bittelittt morsom. Stemningen i filmen med både humor, romantikk og kjærlighet er utrolig herlig og balansert. Litt klisjeer tåler vi, spesielt i disse juletider.

"Home Alone" er alles klassiker. I år har faktisk Hjemme Alene-film nummer 5 kommet. Den har jeg dessverre ikke hatt tid til å se enda, men slik som de andre oppfølgerne i serien, vil jeg tro at 1'ern fortsatt er best. Jeg må innrømme at jeg lo ganske mye mer under filmen da jeg var yngre, selv om jeg ler litt den dag i dag.

Kjærlighets filmen "Love Actually" er også en av mine må-se julefilmer. Jeg liker filmens oppsett, hvor vi følger flere søte og romantiske historier samtidig, hvor de på en måte blir samlet til slutt.

 En julefilm, som kanskje ikke mange forbinder med jul er "The Long Kiss Goodnight" fra 1996. Dette er en action film, hvor en x'spion har mistet hukommelsen og startet et nytt liv. Ved en tilfeldighet blir hun filmet og vist på TV, slik at hennes tidligere fiender, som trodde hun var død, ser henne. Filmen er relativt spennende og har bare små hint av julen i seg, likevel er det nok til at kanskje guttene også får litt julestemning.

Jeg er kanskje litt barnslig når jeg sier at jeg er stor tilhenger av Tingeling, og da spesielt de nye Tingeling filmene. Jeg liker animasjonene så godt! Derfor vil jeg også nevne "Secret of the Wings", som er den nyeste Tingeling filmen. "Secret of the Wings" handler kanskje ikke så mye om jula, men mer om vinter. Den gir meg likevel litt julefølelse og den er så søt. Filmen passer kanskje best til ungene, men er vi ikke alle litt barn i adventstiden og i jula?

Ellers må jeg også nevne "How the Grinch Stole Christmas", "A Christmas Carol", "The Nightmare Before Christmas" og den romantiske komedien "Serendipity".

Kom gjerne med tips til flere gode julefilmer! 

The Polar Express - IMDb
The Holiday - IMDb
Home Alone - IMDb
Love Actually - IMDb
The Long Kiss Goodnight - IMDb 
Secret of the Wings - IMDb
How the Grinch Stole Christmas - IMDb
A Christmas Carol - IMDb
The Nightmare Before Christmas - IMDb
Serendipity - IMDb