Hvor utrolig herlig er det å ikke ha noen forventninger til en film, eller kanskje til og med ha lave forventninger, også imponerer den med herlige karakterer, flott musikk, spennende, gode animasjoner eller flotte effekter.
For det er nettopp det
A monster in Paris gjorde for meg. Jeg elsker de gangene jeg kanskje faktisk misliker filmen allerede før jeg sett introen, plakaten eller coveret, fordi tittelen ikke er riktig appellerende der og da
Filmens plot er i grunn ganske basic og enkelt, men som en fransk animasjonsfilm så funker det for min del.
A monster in Paris har diverse humoristiske ulykker og nestenulykker, som setter filmenes standard fra begynnelsen av, selv om ikke alt er like morsomt. Handlingen foregår rundt 1910 i oversvømte Paris. Filmskaperen har virkelig fått frem essensen av nydelige Paris og jeg fikk mye av den samme opplevelsen og følelsen som da jeg så
Midnight In Paris. Det er noe spesielt med Paris 1910-1930 tror jeg. De visuelle overblikkene av Paris er slående vakre og ikke minst gjenkjennbar. Animasjonene er gode og ikke så langt unna Dreamworks og Pixar, med en ren og passende fargepalett.
I tillegg til flotte visuelle animasjoner var filmens høydepunkt for meg all den herlige musikken. De nydelige franske strofene jeg ikke forstår, med en spennende rytme og vakker stemme. Den er en slags musikal i likhet med mange av Disney-filmene. Musikkinnslagene tar utgangspunkt i en av karakterene som er en vakker sangerinne. Ofte føler jeg at musikaler blir litt "for musikalsk", men
A monster in Paris har en fin og balansert mengde musikalske innslag.
Jeg elsker at filmen har klart å få inn litt av filmhistorien som er ganske essensiell for Frankriket. Måten kameraet som oppfinnelse fikk oppmerksomhet og at Emile jobbet i en kino med de gode gamle filmrullene hvor bildet brenner bort. De små detaljene rundt filmvisningen og kinoen er sjarmerende.
Uansett, så er det filmens atmosfære som er det store høydepunktet, herlig, herlig, herlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar