tirsdag 20. desember 2011

Summer Coda 2010

Siden jeg har Dokumentarfilm-eksamen om ca. to timer, har jeg selvfølgelig ikke fått sove i natt. Hva er da bedre å gjøre enn å se film?

Etter å sjekka opp Rachel Taylor på IMDb kom jeg over en av filmene hun har spilt i, nemlig Summer Coda fra 2010. Av ren nysgjerrighet måtte jeg se den, mye på grunn av at det bare var 188 brukere som hadde rata den (til bare 6.2).
Summer Coda handler om Heidi, som etter mange år i USA har vendt tilbake til Australia. Første halvtime av filmen handler om reisen til hennes fars begravelse hvor hun møter sin stefamilie. Reise er definitivt et stikkord, både fysisk og psykisk. Heidi møter Michael som eier en svær appelsingård. Begge to har hver sin sorg og historie som sakte men sikkert kommer frem. Vennskapet dem i mellom utvikler seg sakte, samtidig som vi også får møte en sammensveiset gjeng appelsinplukkere.

Den lille dosen klisjèer er vel overkommelig, ihvertfall for oss jenter. Stemningen og tempoet i filmen er så utrolig behagelig som gjør at hele narrasjonen flyter godt gjennom hele filmen. Visuelt er den også utrolig vakker da regisøren har latt lyset og den vakre Australske naturen få spille en stor rolle.

Hey, Orange Juice! I can smell that!
Heidi (Summer Coda)

Det som appellerer til meg i denne filmen er drømmen, eller fantasien om å bare slippe alt. Reise av gårde! Ta strøjobber, for eksempel som appelsinplukker. Oppleve å se verden. Møte fremmede mennesker og danne tette vennskap. Å slippe det dagelige maset med utdannelse, fast jobb og stabil økonomi. Ansvar...
Noe jeg forguder med denne filmen er slutten: Jeg skal la være å si hva som skjer, men den er nydelig.

mandag 19. desember 2011

Red Dog 2011

Herre Gud i himmelen! Nå har jeg nettopp cried my heart out av den nydelige filmen Red Dog. Det var bare helt tilfeldig at jeg kom over den på IMDb og fant ut at den måtte jeg se.
Filmen er basert på en Australsk legende om den fantastiske hunden Red Dog. Den kan leses her uten at det ødelegger filmen alt for mye, men jeg vil anbefale å se filmen først. Jeg vil i alle fall ikke fortelle mer for ikke og spoile filmen for noen. Denne filmen ble jeg rett og slett forelsket i på grunn av en fantastisk historie, med en flott oppbygging og i tillegg en utrolig bra visualisering. Mise-én-scene under hele filmen er NYDELIG, etter min smak.

Free Improvisation 2011 (Dokumentar)

Med handholdt kamera møter vi franske Jean Claude Jones, en 60 år gammel jazzmusiker bosatt i Jerusalem. Jean Claude har Multipell Sklerose, han har hatt sykdommen i 20 år. Han er fast bestemt på å fortsette med musikken så lenge han klarer.
There are three people involved in living with someone with a chronic disease: me, him, and the MS.
Jean Claude's kone
Åpningsscenen dere får se under her, er så utrolig nydelig. Den har ett sårt, men humoristisk preg over seg.

 Musikken til Jean Claude er noe helt spesielt, hvor han trommer av gårde på kontrabassen sin. Han slår og vrir på strengene og lager sine helt egne rytmer og lyder, som til sammen blir utrolig flott og fascinerende både å se og høre på. Musikken er en stor del av filmen da det både er et av filmens tema, men og fordi den spilles i så store deler av filmen.
Filmen har et utstrakt bruk av nærbilder som et virkemiddel for å skape nærhet, noe som igjen gir en følelse av at han lar oss komme tett på ham. Den følelsen får filmskaperen godt frem hos seeren i nærbildene når Jean Claude spiller; hans uttrykk viser så mange følelser. Klippingen er ikke veldig rask, slik at seeren rekker å tenke og observere en del, noe som også bidrar til å bygge opp følelsen av å komme tett innpå.

Filmen handler mest om Jean Claude, men det er vanskelig å unngå å legge merke til unge Ariel og deres spesielle vennskap. Selv om filmens tema er både musikk og MS, bærer den også et sterkt preg av vennskap og det nære forholdet mellom lærer og elev.
Det var nok vennskapet og forholdet mellom de to som grep meg mest i denne filmen. Hvordan en 60 år gammel mann med en kronisk sykdom kan få ett så tett og nært forhold til en frisk tennåringsgutt.
 MS er en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet, altså ryggmargen og hjernen. Det kan føre til nedsatt syn, koordinasjonsvansker, dårlig førlighet og lammelser. Hvor fort og hvor dårlig pasientene blir av sykdommen varierer veldig.                                                           


fredag 16. desember 2011

Film Studies - Ryan Gosling

Som de aller fleste synes jeg ALT annet er mye morsommere enn pensumlesing i eksamensperioden. I tillegg har jeg vært sengeliggende i over en uke med bronkitt. Eksamens-humoren til hele klassen begynner å være sterkt preget av lite søvn og mye lesing. En slager på facebook-gruppa er "nevn din siste dotur med en filmtittel" eller "nevn din siste fis med en filmtittel". Jo senere utpå dagen det blir, jo morsommere er det.


Da en link til disse bildene ble sendt på facegruppa, fikk det litt for mange "likes" under normale omstendigheter og jeg lo meg skakk. De fleste jentene i klassen har ett lite crush på Ryan Gosling, meg inkludert.