The Following

I dag startet serien "The Following" på norsk tv. Jeg begynte å se serien for en ukes tid siden, enda det er over en månede siden jeg ble tipsa om den. Allerede ved første episode angret jeg på at jeg ikke hadde begynt å se serien tidligere.

Serien er sykt spennende når seriemorderen Joe Carroll har samlet sammen en kult av følgere som dreper etter hans ønske. Kevin Bacon spiller hovedrollen som den tidligere FBI-agenten Ryan Hardy. Hardy sliter med dårlig hjerte etter han ble knivstukket av Joe Carroll da de fanget ham og satte han i fengsel første gang. Hardy har under og etter etterforskningen fått et svært nært forhold til Carrolls x-kone Claire Matthews, noe som gjør at han er en viktig spiller i Carrolls syke spill.
Her er det flere spennende karakterer med hver sin historie om deres forhold til Joe Carroll. Han underviste ved universitetet og skrev en bok hvor han omtalte mord på lik linje med kunst. I følge Carroll er det noe vakkert ved det.

Det som fanget meg mest med serien er det at man aldri vet hvem som er en av Carrolls følgere, her er det politifolk og naboer som plutselig vender våpenet mot det neste offeret. Man vet ikke hvem som svikter eller hvem som er til å stole på. Derfor ligge spenningskurven relativt høyt meste parten av tiden.

Så langt i serien synes jeg de 2-3 første episodene var ekstremt spennende, hvor de påfølgende 4-6 episodene ble litt mer kjedelig, selv om det er masse informasjon og spende hendelser man ønsker å få med seg.

IMDb

The Tall Man - 2012

Jeg ble tipsa på twitter i går om filmen The Tall Man. Beskrivelsen som fulgte var "en litt spennende thriller som overrasker". Og vist overrasket den!

Jessica Biel spiller utrolig godt, jeg har aldri klart å bestemme meg for om hun er en god eller okei skuespiller, men i The Tall Man liker jeg henne. Karakteren hennes forvirrer meg nokså, men det gjør at filmen er så spennende.

 All uvitenheten gjennom filmen holder interessen, nysgjerrigheten og spenningen oppe. Den har noen skumle scener, hvor mørket, uvissheten og soundtracket fungerer bra. Jeg for min del gikk veldig frem og tilbake med hvem jeg trodde var de/den slemme. Og utbrøt flere ganger under filmen "jeg skjønner ingenting jeg..?!". Fult oppslukt i filmen, ble jeg nesten frustrert over å ikke skjønne sammenhengene.

Jeg likte i alle fall filmen utrolig godt, kjempe spennende. Jeg likte spesielt godt at man ikke skjønte helt hvem som var den slemme og at filmen ikke slutta der det så ut til at den skulle gjøre.

IMDb

Hanna 2011

Det er en liten stund siden Thomas ba meg sjekke ut Hanna, og jeg er glad jeg venta med å se den til en gang jeg hadde ordentlig tid.

Jeg har et litt ambivalent forhold til karakteren Hanna (Saoirse Ronan). Jeg liker den rå villmarksjenta, men så er det så frustrerende at hun har så lite empati og at verden er så uforståelig for henne. Likevel så er det dette som gjør at jeg blir så nysgjerrig på Hanna. Det er stilig å se lille spinkle Saoirse Ronan spille en så hardbarka og tøff kampmaskin.

Jeg savner litt mer av Erik (Eric Bana). Vi blir liksom ikke så godt kjent med karakteren som jeg skulle ønske. Dessuten burde Eric Bana aldri få lov til å løpe i dress, ever again! Det er utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt under filmen. Det er mye jeg føler jeg ikke har fått svar på. Alt i alt er ikke de spørsmålene så viktige - at filmen kommer lett unna med det.

Noe jeg likte best var locations. Hytta i skogen var min favoritt - at den ikke var  bygd som en helt vanlig tre hytte, men hadde trapp på utsiden så vell som innsiden. Peiskroken og skikkelig hjemmelagd inventar var veldig gjennomført. Mot slutten kommer Hanna til et slags nedlagt tivoli, eller mer en fornøyelsespark. Det gir meg litt "Alice in Wonderland" - feeling. Store ødelagte karuseller, gjengrodd av ugress og planter.

IMDb

Mr.Brooks 2007

Oh God... God, grant me the serenity to accept the things I cannot change. 

Mr.Earl Brooks (Mr.Brooks)

Den dype og mystiske teksten innledningsvis setter standaren for resten av filmen, for mystikken er der hele tiden. Hvem er Mr.Brooks? Hva er hans hemmelighet? Sammen med det mystiske sountracket og Mr.Brooks desperate hvisking til seg selv, gir det et nervepirrende inntrykk. Jeg sitter å bare venter på hva som skal skje, og er konstant nysgjerrig. Spenningen og spørsmålene er mange.

Det er hans alter ego (William Hurt) som trenger fram hans dødelige lyster. Faren for å bli tatt setter han i en vanskelig posisjon, hvor detektiv Tracy Atwood (Demi Moore) kommer på sporet. Vi følger ikke bare Mr.Brooks liv, vi følger også detektiv Atwoods som går igjennom en skilsmisse som setter hennes etterforskning i fare.

Jeg liker rollen til Demi Moore, selv om jeg ikke er så veldig fan av henne. Den rike arvingen som skal motbevise sin far ved å gjøre ting selv; hun skal jobbe som politi istedetfor i familiebedriften. Hun er sta, med skikkelig stå-på-vilje, hun liker virkelig jobben sin og er god til det.

Skildringen av forholdet mellom Mr.Brooks, hans alter ego og det å ha tvangstanker synes jeg er smart løst. I stedet for å ha den der "filmet fra forskjellige vinkler, mens man prater til seg selv" - greia, som vi kjenner fra bl.a. Gollum i LotR, har de satt inn en egen person med ett annet utseende. Dette gir alter egoet en helt egen personlighet som kanskje gjør det litt lettere å forstå.

IMDb