Dallas Buyers Club (2013)

Jeg rakk heldigvis å se Dallas Buyers Club siste dagen den ble sendt på Lillehammer Kino. Det er jeg virkelig glad for. For en fantastisk film.

Det som forundra meg mest er at filmen ikke har det vendepunktet eller høydepunktet om du vil, som man begynner å bli ganske vandt med. Misforstå meg rett, filmen har flere høydepunkt og er ikke monoton og kjedlig, absolutt ikke. Men hele historien fanget meg så veldig, at jeg ikke mistet fokus ett sekund, til tross for at den manglende "peaken".

Bilde hentet her

Jeg ble så glad av å se at både Matthew McConaughey og Jared Leto virkelig fortjente Oscaren. For en utrolig jobb de har gjort, skuespillerprestasjonene er fantastiske og den helt sinnsyke jobben de har gjort med kroppene sine. Det har jo blitt skrevet mye om hvor sykt tynne de har blitt for å spille rollene, men da jeg faktisk fikk se det i filmen ble jeg nesten litt kvalm. Spesielt med tanke på hvor veltrente disse gutta vanligvis er.

 Bilde hentet her

Historien handler om hvordan legemiddeltilsynet styrer alt av legemiddler, og nekter vitamintilskudd og medisiner deres egne forskere har godkjent, kunn for at de selv ikke skal tape penger og ansikt på det. Der folk blir sykere og dør av medisinen de selv gir ut, uten at de har forsket tilstrekkelig på det. Leger som virkelig har gjort forskning og funnet alternative medisiner får sparken, og må dra til Mexico for å kunne hjelpe AIDS syke menn og kvinner. At dette er basert på en sann historie var jeg ikke klar over før jeg så den, og det hele provoserte meg noe ekstremt.

Bilde hentet her

Hele historien er blitt fortalt på en god og verdig måte, med herlige karakterer og godt skuespill.

IMDb

The Way Back (2010)

Midt oppi alt for mange arbeidskrav og eksamener på skolen ser jeg filmer jeg egentlig ikke har tid til å se. Det er en stund siden jeg så filmen The Way Back, men etter en  titt på min uoppdaterte blogg kom jeg på at jeg hadde jo tenkt til å skrive om den.

 Filmen er en dramatisk, historisk, krigsfilm som finner sted rundt 2. Verdenskrig. I en konsentrasjonsleir i Polen er forholdene er knallharde og brutale. Fangene sloss, vedder og syker ut hverandre. Noen finner vennskap og prøver å danne tillit til hverandre midt oppi kampen om liv og død. En gruppe menn gjør et forsøk på å rømme, flukten er tøff og lang, og det er her det meste av filmen finner sted.

Reisen fra fangeleiren gjennom alle årstidene og forskjellige landskap fra skog til ørken, er utrolig fascinerende. Den er fortalt på en så spennende og vakker måte til tross for brutaliteten. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig vil si om filmen, men jeg likte den så utrolig godt,og fant en spesiell "ro" i kroppen, så jeg bare ville tipse om den.

IMDb

My Week with Marilyn 2011

Lucy: Did she break your heart?
Colin: A little..

Lucy: Good, it needed breaking

Gud for en skjønn film! Det tok under fem minutter før jeg var bergtatt! Ikke av Michelle Williams som Marilyn Monroe, men av Eddie Redmayne som Colin Clark. For en utrolig herlig karakter og godt skuespill av Redmayne. Jeg liker karakteren kjempegodt; så naiv, tillitsfull og betatt. For meg er denne karakteren så utrolig troverdig, og jeg lever meg virkelig inn og kjenner meg igjen i følelsene han formidler.

I tillegg til et utrolig godt skuespill, er mise en scène som er så utrolig flott å se på. Klærne, miljøet, bygningene, alt er så utrolig bra og vellagd. Akkurat nå er jeg litt vel entusiastisk over filmen, men jeg bare ble så betatt av filmen. Jeg sa det nettopp til kjæresten min; «I'm in love». Han spurte: «I hvem?» «I filmen» svarte jeg.

Jeg tror det som fanga meg mest var historien og fantasien om noen som er uoppnåelige. Hvor man får en liten smakebit som er alt for god, før det hele er over og man sitter igjen med et knust hjerte. Det er nok ikke bare meg som har hatt en liten flørt, hvor alt er bare så fantastisk, så perfekt. En skikkelig dans på roser. Så plutselig er flørten over. Da sitter man igjen med gode minner, og en liten kjærlighetssorg. I ettertid kjenner man litt den deilige og spesielle følelsen når man ser flørten igjen på gate, på bilde, på film....

Samtidig er det kjempespennende å se hvordan de lager film (og filmskapelsen som blir til) med Marilyn som hovedrolle, spesielt for meg som ønsker å jobbe med å lage film. Jeg hadde ikke fått med meg at Emma Watson var med i filmen, og jeg er ikke helt sikker på om hun var helt troverdig for min del. Under hele filmen bekymra jeg meg for at parykken skulle falle av: Det er det eneste som trekker filmen ned for min del.

IMDb