Hysteria (2011)

Da jeg så traileren for første gang, gleda jeg meg til å se filmen. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å dra å se den, da den gikk på kino, og etter det gikk den i glemmeboken.

Filmen om vibratoren og dildoens opprinnelse. Maggie Gyllenhaal er supersjarmerende og spiller rollen som Charlotte Dalrymple fabelaktig. Hennes vesen gir mye liv til karakteren og gjør henne elskbar for publikum. Hugh Dancy er herlig som den forvirrende Mortimer Granville, usikkerheten og naiviteten kommer godt frem.

Filmen er både lærerik og morsom, og kjemien mellom skuespillerne er svært behagelig. Det er veldig fascinerende å se klasseskillet, klesstilen og hvordan hygiene ikke var viktig på sykehus eller hos legen. Det at overlegen ikke trodde at det fantes noe som het bakterier, er i dag helt surrealistisk. At kvinner var led av hysteri, men i realiteten bare var kåte er jo hysterisk (haha) morsomt. Måten kvinner dro til legen for å få orgasme er utenkelig for min del. Likevel ser vi flere programmer og dokumentarer om folk som drar til sexologer for å få hjelp med sexlivet, så det er kanskje ikke så uvirkelig likevel?

Jeg digga filmen, og lo godt flere steder. Kanskje ikke en film å se med foreldrene, men en utrolig god film med venninner eller kjæresten.

Wiki - Vibrator 

IMDb

John Carter (2012)

Helt tilfeldig kom jeg over filmen John Carter, som var en skikkelig fornøyelse å se. Filmen er pakk full av flotte animasjoner og en fascinerende verden. Jeg slet litt den første halvtimen med å forstå sammenhengene og ikke alle spørsmål ble besvart. Filmen har tatt noen lette løsninger, blant annet hvordan John Carter plutselig forstår språket på Mars.

Jeg digga den lille "hunden" som følger Carter, som gir filmen flere humoristiske øyeblikk. Handlingen er spennende og jeg liker slike eventyrfilmer som holder meg våken til sent på kvelden fordi det er så spennende. John Carters halv-morsomme kjepphøye oneliners blir litt for påtatt for min smak, selv om jeg trekker på smilebåndet.

Som sakt er animasjonene flotte å se på og vesenene er rå kule og kreative (selv om vi har sett lignende før). Filmen er jevnt over en god underholdningsfilm. Den følger standard oppsettet "boy meets girl" blablabla, men vi vet at det funker og det gjør det her også.

IMDb

Hugo (2011)

Eeeeendelig fikk jeg ut fingern og sett Hugo. Jeg ville nemlig være ordentlig våken og ha tid til å se filmen ettersom jeg hadde hørt så mye bra om den. Det som er litt dumt med å høre mye bra om en film er at forventningene blir så utrolig høye. Derfor er jeg ofte redd for at filmene skal skuffe meg, om jeg har for høye forventninger. Likevel skuffet ikke Hugo så alt for mye, egentlig ikke noe i det hele tatt.

Jeg elsker at filmen handler om filmhistorie, om George Méliès og film-laging. Spesielt spennende er det når man har lest og hørt så mye om Méliès, som det vi filmstudenter har. Jeg vil som regel vite minst mulig om filmene jeg ser før jeg ser dem og ble i ekstase da Hugo plutselig snakket om A Trip to the Moon. For den hadde jeg sett og lest om! Jeg digger at "The Dictator", Sacha Baron Cohen er med, han minner meg utrolig om han ene fra AlloAllo!. Hans rolle her er ganske forskjellig fra Bruno og Borat, men han får meg fortsatt til å le.

 Filmen er utrolig vakker, mise en scène er nydelig og tidsriktig. Som nevnt tidligere, så elsker jeg Paris, jeg skulle på en måte ønsket at filmen var på fransk, det hadde vært prikken over i'en. Likevel tror jeg ikke filmen hadde fått like bra oppslutting om den var fransk. Hugo er ikke akkurat den type film jeg forventer fra Martin Scorsese, men det gjør absolutt ingenting for filmen er fantastisk.

George Méliès - Wiki

IMDb