Eeeeendelig fikk jeg ut fingern og sett Hugo. Jeg ville nemlig være ordentlig våken og ha tid til å se filmen ettersom jeg hadde hørt så mye bra om den. Det som er litt dumt med å høre mye bra om en film er at forventningene blir så utrolig høye. Derfor er jeg ofte redd for at filmene skal skuffe meg, om jeg har for høye forventninger. Likevel skuffet ikke Hugo så alt for mye, egentlig ikke noe i det hele tatt.
Jeg elsker at filmen handler om filmhistorie, om George Méliès og film-laging. Spesielt spennende er det når man har lest og hørt så mye om Méliès, som det vi filmstudenter har. Jeg vil som regel vite minst mulig om filmene jeg ser før jeg ser dem og ble i ekstase da Hugo plutselig snakket om A Trip to the Moon. For den hadde jeg sett og lest om! Jeg digger at "The Dictator", Sacha Baron Cohen er med, han minner meg utrolig om han ene fra AlloAllo!. Hans rolle her er ganske forskjellig fra Bruno og Borat, men han får meg fortsatt til å le.
Filmen er utrolig vakker, mise en scène er nydelig og tidsriktig. Som nevnt tidligere, så elsker jeg Paris, jeg skulle på en måte ønsket at filmen var på fransk, det hadde vært prikken over i'en. Likevel tror jeg ikke filmen hadde fått like bra oppslutting om den var fransk. Hugo er ikke akkurat den type film jeg forventer fra Martin Scorsese, men det gjør absolutt ingenting for filmen er fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar