Ah, i dag har jeg sett en herlig film! Vi hadde tatt den opp på tv'en, så det eneste jeg viste om den var at det skulle være en sci-fi film. Noe jeg som regel ikke er så begeistret for. Jammen fikk jeg en overraskelse der.
Filmen handler om Rhoda, som kjører i fylla og kræsjer inn i en annen bil. Damen og sønnen dør i bilulykken, men mannen overlevde og havnet i koma. Samme dag er en ny planet oppdaget i solsystemet. Planeten er en duplikat til jorden.
Fire år etter ulykken kommer Rhoda ut av fengsel, hun finner ut at mannen i bilulykken overlevde og våknet opp fra koma. Rhoda drar for å fortelle at det var henne som drepte konen og sønnen hans, og for å be om unnskyldning. Hun klarer ikke å fortelle sannheten, men sier i stedet at hun kommer fra et vaskefirma som tilbyr en gratis vask. Derfra blir hun bedre med enkemannen John.
Samtidig blir vi mer kjent med den andre "verden" og at det er liv på planeten. En heldig person skal få reise til "verden 2" og Rhoda sender inn en søknad.
Filmen er utrolig skjønn, mise-én-scene er nydelig i kalde blåtoner. Det er mye håndholdt kamera, men det virker overhode ikke forstyrrende, men er med på å gi filmen en mer kunstnerisk følelse. Den klassiske musikken er utrolig passende og fullbyrder filmens melankolske uttrykk. Voice over'n med Rhodas tanker får fantasien til å vandre.
Tanken på om det finnes en identisk verden er ikke akkurat realistisk, men tanken på liv i rommet er for meg ikke helt fraværende. Universet er uendelig noe som er ubeskrivelig innviklet og vanskelig å forstå seg på. At det ikke er liv på NOEN av alle planetene som finnes i en av de forskjellige galaksene føles liksom feil. Hvordan kan det ha seg at det bare er liv på EN planet, når det finne så uendelig mange av dem? Hvem vet, om 100 år kanskje vi har oppdaget en planet med menneskelignende, intelligente skapninger.
Hva tenker du om en en lignende planet og liv i rommet?
Viser innlegg med etiketten Sci-fi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sci-fi. Vis alle innlegg
søndag 14. april 2013
torsdag 26. januar 2012
The Butterfly Effect 2004
The Butterfly Effect har lenge vært en av mine favoritter, men det er så lenge siden jeg har sett den at jeg måtte se den igjen. Da jeg så den nå forstod jeg faktisk mye mer av filmen som jeg ikke har forstått tidligere. Slik som at blackoutene var øyeblikk han kom tilbake og forandra; før skjønte jeg liksom ikke helt tegninga der.
Ashton Kutcher er fantastisk i denne filmen. Mange ble nok overrasket da han spilte en så seriøs rolle, noe han gjør utrolig godt. Det er spennende å se hvordan karakteren hans (Evan) tilpasser seg de forskjellige situasjonene og verdenene, og hvordan han forandrer dem. Følelsene og smerten skildrer Kutcher utrolig godt, jeg kan se fortvilelsen i øynene hans og føle smerten hans, når han forstår hva utfallet av de små forvandlingene han har gjort.
Regissørene har virkelig fått frem en tanke vi mange har tenkt: "Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det, i stedet for det jeg egentlig gjorde?" Jeg synes det er utrolig fascinerende både å tenke på det og se hvordan de har klart å få det frem filmatisk, noe jeg synes regissørene har fått frem utrolig godt. Det kan ta litt tid før man skjønner hva som skjer, og det er jo det som er meningen. Det er ikke noe morsomt å se en film der du allerede har løst "gåten".
Ashton Kutcher er fantastisk i denne filmen. Mange ble nok overrasket da han spilte en så seriøs rolle, noe han gjør utrolig godt. Det er spennende å se hvordan karakteren hans (Evan) tilpasser seg de forskjellige situasjonene og verdenene, og hvordan han forandrer dem. Følelsene og smerten skildrer Kutcher utrolig godt, jeg kan se fortvilelsen i øynene hans og føle smerten hans, når han forstår hva utfallet av de små forvandlingene han har gjort.
Regissørene har virkelig fått frem en tanke vi mange har tenkt: "Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det, i stedet for det jeg egentlig gjorde?" Jeg synes det er utrolig fascinerende både å tenke på det og se hvordan de har klart å få det frem filmatisk, noe jeg synes regissørene har fått frem utrolig godt. Det kan ta litt tid før man skjønner hva som skjer, og det er jo det som er meningen. Det er ikke noe morsomt å se en film der du allerede har løst "gåten".
Q: Hva synes du om filmen The Butterfly Effect? Er det noe du skulle likt å forandre på, å hva tror du utfallet hadde blitt?
Selve teorien om The Butterfly Effect, er at om man går tilbake å forandrer på noe, så forandres hele fremtiden, til varierende grad. The butterfly effect er en del av "The Chaos Theory", og startet i 1972 i forbindelse med været og meteorologers muligheter til å forutse været, hvor "en sommerfugls vingeslag kan forandre vindens retning" eller noe i den duren. Jeg synes disse teoriene er kjempefascinerende, selv om noe av det er litt uforståelig. Jeg har lagt ved linker til Wikipedia, om det er av interesse å lese mer om teoriene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





