Ah, i dag har jeg sett en herlig film! Vi hadde tatt den opp på tv'en, så det eneste jeg viste om den var at det skulle være en sci-fi film. Noe jeg som regel ikke er så begeistret for. Jammen fikk jeg en overraskelse der.
Filmen handler om Rhoda, som kjører i fylla og kræsjer inn i en annen bil. Damen og sønnen dør i bilulykken, men mannen overlevde og havnet i koma. Samme dag er en ny planet oppdaget i solsystemet. Planeten er en duplikat til jorden.
Fire år etter ulykken kommer Rhoda ut av fengsel, hun finner ut at mannen i bilulykken overlevde og våknet opp fra koma. Rhoda drar for å fortelle at det var henne som drepte konen og sønnen hans, og for å be om unnskyldning. Hun klarer ikke å fortelle sannheten, men sier i stedet at hun kommer fra et vaskefirma som tilbyr en gratis vask. Derfra blir hun bedre med enkemannen John.
Samtidig blir vi mer kjent med den andre "verden" og at det er liv på planeten. En heldig person skal få reise til "verden 2" og Rhoda sender inn en søknad.
Filmen er utrolig skjønn, mise-én-scene er nydelig i kalde blåtoner. Det er mye håndholdt kamera, men det virker overhode ikke forstyrrende, men er med på å gi filmen en mer kunstnerisk følelse. Den klassiske musikken er utrolig passende og fullbyrder filmens melankolske uttrykk. Voice over'n med Rhodas tanker får fantasien til å vandre.
Tanken på om det finnes en identisk verden er ikke akkurat realistisk, men tanken på liv i rommet er for meg ikke helt fraværende. Universet er uendelig noe som er ubeskrivelig innviklet og vanskelig å forstå seg på. At det ikke er liv på NOEN av alle planetene som finnes i en av de forskjellige galaksene føles liksom feil. Hvordan kan det ha seg at det bare er liv på EN planet, når det finne så uendelig mange av dem? Hvem vet, om 100 år kanskje vi har oppdaget en planet med menneskelignende, intelligente skapninger.
Hva tenker du om en en lignende planet og liv i rommet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar