Jeg rakk heldigvis å se Dallas Buyers Club siste dagen den ble sendt på Lillehammer Kino. Det er jeg virkelig glad for. For en fantastisk film.
Det som forundra meg mest er at filmen ikke har det vendepunktet eller høydepunktet om du vil, som man begynner å bli ganske vandt med. Misforstå meg rett, filmen har flere høydepunkt og er ikke monoton og kjedlig, absolutt ikke. Men hele historien fanget meg så veldig, at jeg ikke mistet fokus ett sekund, til tross for at den manglende "peaken".
Jeg ble så glad av å se at både Matthew McConaughey og Jared Leto virkelig fortjente Oscaren. For en utrolig jobb de har gjort, skuespillerprestasjonene er fantastiske og den helt sinnsyke jobben de har gjort med kroppene sine. Det har jo blitt skrevet mye om hvor sykt tynne de har blitt for å spille rollene, men da jeg faktisk fikk se det i filmen ble jeg nesten litt kvalm. Spesielt med tanke på hvor veltrente disse gutta vanligvis er.
Historien handler om hvordan legemiddeltilsynet styrer alt av legemiddler, og nekter vitamintilskudd og medisiner deres egne forskere har godkjent, kunn for at de selv ikke skal tape penger og ansikt på det. Der folk blir sykere og dør av medisinen de selv gir ut, uten at de har forsket tilstrekkelig på det. Leger som virkelig har gjort forskning og funnet alternative medisiner får sparken, og må dra til Mexico for å kunne hjelpe AIDS syke menn og kvinner. At dette er basert på en sann historie var jeg ikke klar over før jeg så den, og det hele provoserte meg noe ekstremt.
Hele historien er blitt fortalt på en god og verdig måte, med herlige karakterer og godt skuespill.
Viser innlegg med etiketten Biography. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Biography. Vis alle innlegg
søndag 9. mars 2014
torsdag 19. januar 2012
My Week with Marilyn 2011
Lucy: Did she break your heart?
Colin: A little..
Colin: A little..
Lucy: Good, it needed breaking
Gud for en skjønn film! Det tok under fem minutter før jeg var bergtatt! Ikke av Michelle Williams som Marilyn Monroe, men av Eddie Redmayne som Colin Clark. For en utrolig herlig karakter og godt skuespill av Redmayne. Jeg liker karakteren kjempegodt; så naiv, tillitsfull og betatt. For meg er denne karakteren så utrolig troverdig, og jeg lever meg virkelig inn og kjenner meg igjen i følelsene han formidler.
I tillegg til et utrolig godt skuespill, er mise en scène som er så utrolig flott å se på. Klærne, miljøet, bygningene, alt er så utrolig bra og vellagd. Akkurat nå er jeg litt vel entusiastisk over filmen, men jeg bare ble så betatt av filmen. Jeg sa det nettopp til kjæresten min; «I'm in love». Han spurte: «I hvem?» «I filmen» svarte jeg.
Jeg tror det som fanga meg mest var historien og fantasien om noen som er uoppnåelige. Hvor man får en liten smakebit som er alt for god, før det hele er over og man sitter igjen med et knust hjerte. Det er nok ikke bare meg som har hatt en liten flørt, hvor alt er bare så fantastisk, så perfekt. En skikkelig dans på roser. Så plutselig er flørten over. Da sitter man igjen med gode minner, og en liten kjærlighetssorg. I ettertid kjenner man litt den deilige og spesielle følelsen når man ser flørten igjen på gate, på bilde, på film....
Samtidig er det kjempespennende å se hvordan de lager film (og filmskapelsen som blir til) med Marilyn som hovedrolle, spesielt for meg som ønsker å jobbe med å lage film. Jeg hadde ikke fått med meg at Emma Watson var med i filmen, og jeg er ikke helt sikker på om hun var helt troverdig for min del. Under hele filmen bekymra jeg meg for at parykken skulle falle av: Det er det eneste som trekker filmen ned for min del.
fredag 13. januar 2012
Eirin Brockovich 2000
Noen ganger glemmer vi eldre og bra filmer. Jeg (for min del) hadde nesten glemt Eirin Brockovich. Jeg så den for en ukes tid siden, og hadde en samtale om den i går. Enkelte filmer er superbra på grunn av det visuelle, ekstraordinær filming og klipping, med flotte effekter. Andre filmer er magiske på grunn av dype, flotte og viktige historier, slik som den i Eirin Brockovich.
Har du ikke sett filmen, så handler den om en singel småbarnsmor, som etter mye om og men får seg jobb hos et advokatfirma. Der kommer hun over en sak som gjør henne svært nysgjerrig, og begynner etterhvert å etterforske denne saken på egen hånd. Hun utnytter den kvinnelige sjarmen sin for å få tak i nødvendige papirer, og bevis mot et stort Gass- og elektrofirma kaldt PG&E.
I just went out there and performed sexual favors.
Six hundred and thirty-four blow jobs in five days...
I'm really quite tired.
I just went out there and performed sexual favors.
Six hundred and thirty-four blow jobs in five days...
I'm really quite tired.
Filmen er basert på en sann historie, og kvinnen, Eirin Brockovich er selv med i ett lite halvminutt i starten av filmen som servitør. Julia Roberts spiller denne fantastiske kvinnen, og flotte Aaron Eckhart er også med, nesten ugjenkjennelig med langt hår og skjegg.
Etiketter:
Biography,
Drama,
Julia Roberts,
Romantikk,
Steven Soderbergh,
Aaron Eckhart
Abonner på:
Innlegg (Atom)






