The Time Traveler's Wife (2009)

Med kjekke Eric Bana i hovedrollen er The Time Traveler's Wife en fantastisk romantisk og eventyrlig film. 

I wouldn't change one second of our life together.

Clare Abshire (The Time Traveler's Wife)

Allerede som guttunge begynner Henry (Bana) å reise i tid. Dette skjer når som helst uten at han har noen kontroll over det. Av og til vet han hvor han havner slik at han kan planlegge møter frem og tilbake i tid.

Rachel McAdams spiller den sjarmerende og tålmodige Clare. Henry har stadig funnet tilbake til henne etter deres første møte da Clare var seks år. Kjærlighet oppstår selvfølgelig og etter noen år sammen prøver de å få barn sammen, noe som ikke går helt problemfritt for seg. At tiden går merkes godt på Clare; hvordan hun vokser fra jentunge til ung kvinne og videre til voksen dame.

Jeg elsker måten regissør Robert Schwentke får frem naturen og hvor vakkert det første møtet mellom Clare og Henry virkelig er: skillet mellom voksen og barn og hvordan de vokser sammen. Fra Clares første møte med Henry da hun var en jenteunge og Henry var voksen, men også Henrys første  møte med Clare, i biblioteket når Clare er en ung kvinne. 

The Time Travelers Wife er litt av et puslespill hvor det kan være vanskelig å følge med, i alle fall første gang man ser filmen. Vi dukker plutselig opp på tilfeldige scener, hvor ingenting henger helt på greip: Henry i ville slagsmål for så plutselig å forsvinne. Hvor Henry plutselig dukker opp med ett skuddsår i magen. Man må bare vente å følge med for å få svar på de forskjellige hendelsene. 

Filmen har fått litt varierende kritikk, men det er en enkel underholdningsfilm uten at den skal være alt for dyp. Passer perfekt til en romantisk kveld hjemme i kjærestens armkrok og et glass god rødvin. Som den håpløse romantiker jeg er, elsker jeg filmen.

IMDb

Sånger från andra våningen

Dette er en utrolig spesiell film. Da vi så filmen i dag og leste på coveret, kunne jeg ikke forstå hvordan filmen kunne få så mye god omtale. For meg var filmen helt skrudd. Rett og slett klin koko og et lite helvete å jobbe seg igjennom.

"You may not enjoy it but you will not forget it." 

Roger Ebert

Sant så sant. I hele dag har jeg gått å tenkt på forskjellige scener fra filmen. Ved nærmere ettertanke er jeg litt usikker på om jeg virkelig har så mye imot filmen, som jeg hadde rett etter å ha sett den. Filmen er surrealistisk og absurd. Den tar for seg tema som livet, døden, økonomisk krise, psykiske og fysiske utfordringer. Elendighet rett og slett. Like vell får du ikke den medfølelsen du pleier å få i store tragedier/dramaer. Dette er fordi filmen er filmet med long shots, hvor du ikke får den kontakten med karakterene som i andre filmer. En gammel regel sier: "Comedy in long shots, tragedy in close ups". 

Handlingen utspiller seg rett før tusenårsskiftet. Vi møter Karl/Kalle som er en slags hovedperson. På grunn av økonomisk krise brenner han ned møbelforretningen sin i håp om å få utbetalt penger fra forsikringsselskapet. Den ene av to sønner er innlagt på institusjon fordi "han skrev dikt tils han blev snorrig". Gjennom hele filmen møter vi flere mennesker som hver og en opplever sitt personlige nederlag.

En frivillig blir nesten sagd i to da et tryllenummer går galt. En mann får sparken på en svært pinlig måte etter å jobbet ved firmaet i over 30 år. En jente blir offret fordi kompaniene går konkurs. Folk har ikke råd til å jobbe.

I morgen skal jeg se filmen enda en gang og jeg ser mer fram til det nå. Det er mye verre enn man skulle tro - å tolke og analysere denne filmen. Med så mange forskjellige scener du ikke klarer å plassere inn i historien, som ikke påvirker det man tror er historien. Sannheten er at filmen ikke har noen handling. Den viser bare forskjellige absurde scener av hvordan byen rives ned av økonomisk krise, personlige nederlag og helt surrealistiske handlinger.

IMDb
Roger Ebert
Bilder

Film, fjernsyn og masse vitenskap, kanskje.

Etter X antall filmer og serier, har jeg da begynt å studere film og fjernsynsvitenskap. Etter tips fra en god venn fant jeg ut at jeg burde ha en film-blogg. Jeg har skrevet litt om filmer tidligere; både gode og mindre bra filmer.

Derfor blir dette en ren film- og fjernsynsblogg. Dette blir god trening for meg, i og med at det er dette jeg studerer. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å poste noen andre ting her også.