Taxi Driver (1976)

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hatt planer om å se Taxi Driver og endelig ble jeg pent nødt til det. Nok et arbeidskrav skulle gjennomføres, nemlig en narrativ analyse av Martin Scorseses mesterverk.

Beklager alle Scorsese tilhengere og Taxi Driver fans. Jeg ble ikke frelst. Det er ingenting i filmen som appellerer til meg i det hele tatt. Jeg liker ikke Robert De Niro, jeg er ingen stor tilhenger av film-noir eller neo-noir, jeg takler ikke jazz og jeg får angst av dårlig sfx. 

You're only as healthy as you feel.

 Travis Bickle (Taxi Driver)

Etter mange timers lesing, film-titting og notatskriving begynner jeg så vidt å se lys i tunnelen og jeg hater ikke filmen så dypt og intenst som i begynnelsen. Filmen er jo faktisk litt interessant, men den er alt for vanskelig for lille meg å analysere.

Hovedkarakteren Travis er så sinnssykt innviklet samtidig som han stadig utvikler seg. For hver gang jeg ser filmen blir jeg bare mer å mer klar over hvor lite sosial intelligent han er. Nå har jeg skrevet litt om enkelte scener som fremhever hans lave EQ som også er med på å understreke hans forandring. Heldigvis for meg er det en gruppeoppgave og vi skal ikke levere før klokka 1600 i morgen.

 

IMDb 

Mr.Brooks 2007

Oh God... God, grant me the serenity to accept the things I cannot change. 

Mr.Earl Brooks (Mr.Brooks)

Den dype og mystiske teksten innledningsvis setter standaren for resten av filmen, for mystikken er der hele tiden. Hvem er Mr.Brooks? Hva er hans hemmelighet? Sammen med det mystiske sountracket og Mr.Brooks desperate hvisking til seg selv, gir det et nervepirrende inntrykk. Jeg sitter å bare venter på hva som skal skje, og er konstant nysgjerrig. Spenningen og spørsmålene er mange.

Det er hans alter ego (William Hurt) som trenger fram hans dødelige lyster. Faren for å bli tatt setter han i en vanskelig posisjon, hvor detektiv Tracy Atwood (Demi Moore) kommer på sporet. Vi følger ikke bare Mr.Brooks liv, vi følger også detektiv Atwoods som går igjennom en skilsmisse som setter hennes etterforskning i fare.

Jeg liker rollen til Demi Moore, selv om jeg ikke er så veldig fan av henne. Den rike arvingen som skal motbevise sin far ved å gjøre ting selv; hun skal jobbe som politi istedetfor i familiebedriften. Hun er sta, med skikkelig stå-på-vilje, hun liker virkelig jobben sin og er god til det.

Skildringen av forholdet mellom Mr.Brooks, hans alter ego og det å ha tvangstanker synes jeg er smart løst. I stedet for å ha den der "filmet fra forskjellige vinkler, mens man prater til seg selv" - greia, som vi kjenner fra bl.a. Gollum i LotR, har de satt inn en egen person med ett annet utseende. Dette gir alter egoet en helt egen personlighet som kanskje gjør det litt lettere å forstå.

IMDb

Drive 2011

Enn at jeg ikke oppdaga filmen Drive før nå nylig! Den er jo på mange Topp10-lister av filmer fra 2011. Med en av mine favoritter Ryan Gosling i hovedrollen, er filmen magisk. For meg gjør han hele filmen, mens jeg har hørt andre som ikke har vært like fornøyde med det.

How about this - shut your mouth or I'll kick your teeth down your throat and I'll shut it for you.

Driver (Drive)

Den kortfattete og navnløse hovedrollen gir filmen et mystisk preg, der hvor det ikke alltid er like lett å forstå alt ved første øyekast. Jeg elsker hvor rolig og kontrollert han virker til enhver tid, så sinnssykt care! Tøffe bil-scener, rå vold, og forbudt kjærlighet, trenger jeg å si mer? Her er det masse kul filming og klipping, og med en simpelthen genial heis-scene (som jeg ikke er alene om å digge). Jeg forstår godt at denne topper listene for 2011!

Fraværet av lyd og støy, samt det rolige tempoet (i de fleste scener), skaper en spennende og litt sær stemning: Det er det visuelle som er det viktige. Mens den gromme motorlyden gir en energisk følelse, vekker den spesialskrevne syntpopen en spesiell nervepirrende nysgjerrighet. Soundtracket er flott altså!

******

IMDb
FilmWeb

Garden State 2004

Jeg har hatt filmen lenge, men det var først i dag jeg fikk fomla meg til å se den. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har sett den tidligere, fordi da ville jeg ha sett den mange ganger allerede!

Filmen er så utrolig vakker, fylt med latter og kjærlighet.

You know that point in your life when you realize the house you grew up in isn't really your home anymore? All of a sudden even though you have some place where you put your shit, that idea of home is gone.  Andrew Largeman (Garden State)

Det er faktisk Zach Braff som har både skrevet og regissert filmen, i tillegg spiller han hovedrollen Andrew. Zach Braff er nok best kjent som J.D i Scrubs og enda jeg ikke ser så alt for mye på Scrubs, synes jeg det var herlig å se han i en litt annen rolle. Natalie Portman er også vanvittig sjarmerende i filmen (as always) og spiller det elskbare vesenet Sam.

Jeg velger å ikke komme med noen spoilere denne gangen, men kort sagt handler det om Andrew som kommer hjem til morens begravelse. Han må ta ett oppgjør med sin far som han har ett anstrengt forhold til, Han møter gamle kammerater igjen og sjarmisen Sam (Natalie Portman).

I know it hurts. That's life. If nothing else, It's life. It's real, and sometimes it fuckin' hurts, but it's sort of all we have. Sam (Garden State)

IMDb

The Time Traveler's Wife (2009)

Med kjekke Eric Bana i hovedrollen er The Time Traveler's Wife en fantastisk romantisk og eventyrlig film. 

I wouldn't change one second of our life together.

Clare Abshire (The Time Traveler's Wife)

Allerede som guttunge begynner Henry (Bana) å reise i tid. Dette skjer når som helst uten at han har noen kontroll over det. Av og til vet han hvor han havner slik at han kan planlegge møter frem og tilbake i tid.

Rachel McAdams spiller den sjarmerende og tålmodige Clare. Henry har stadig funnet tilbake til henne etter deres første møte da Clare var seks år. Kjærlighet oppstår selvfølgelig og etter noen år sammen prøver de å få barn sammen, noe som ikke går helt problemfritt for seg. At tiden går merkes godt på Clare; hvordan hun vokser fra jentunge til ung kvinne og videre til voksen dame.

Jeg elsker måten regissør Robert Schwentke får frem naturen og hvor vakkert det første møtet mellom Clare og Henry virkelig er: skillet mellom voksen og barn og hvordan de vokser sammen. Fra Clares første møte med Henry da hun var en jenteunge og Henry var voksen, men også Henrys første  møte med Clare, i biblioteket når Clare er en ung kvinne. 

The Time Travelers Wife er litt av et puslespill hvor det kan være vanskelig å følge med, i alle fall første gang man ser filmen. Vi dukker plutselig opp på tilfeldige scener, hvor ingenting henger helt på greip: Henry i ville slagsmål for så plutselig å forsvinne. Hvor Henry plutselig dukker opp med ett skuddsår i magen. Man må bare vente å følge med for å få svar på de forskjellige hendelsene. 

Filmen har fått litt varierende kritikk, men det er en enkel underholdningsfilm uten at den skal være alt for dyp. Passer perfekt til en romantisk kveld hjemme i kjærestens armkrok og et glass god rødvin. Som den håpløse romantiker jeg er, elsker jeg filmen.

IMDb