Fucking Åmål (1998)

Fucking Åmål vant flere priser, blant annet Beste Film ved Filmfestivalen i Berlin, Roterdams internasjonale filmfestival og Guldbaggen. Den fikk også Guldbaggen for beste regi, beste manuskript og beste kvinnelige hovedrolle (Alexandra Dahlström og Rebecka Liljeberg fikk hver sin Guldbagge).

Vi blir presentert for de ulike rollene man ofte kan se på en ungdomskole, det å være populær eller upopulær. Elin er veldig populær og har klint med ”alle guttene på skolen”, hun er i den populære gjengen og gjør mye utav seg, Åmål føles for lite for henne. Når hun har kysset Agnes prøver hun å fornekte følelsene sine og dekke over legningen sin. Når søsteren mistenker at Elin er forelsket blir hun sammen med Johan, og har sex med han for å skjule at hun ikke kan slutte å tenke på Agnes. Det er med på å forsterke temaet seksualitet. 

Agnes er hennes rake motsetning, hun er stille og innesluttet, hun har bare en venninne og til og med der sier hun at de bare er venner fordi ingen andre vil snakke med dem. Agnes er ærlig ovenfor seg selv om legningen sin, og holder det ikke direkte skjult selv om hun ikke sier noe om det.  Agnes er vegetarianer og er forelsket i en annen jente. Moren til Agnes vil at datteren skal ha et normalt liv og at hun skal passe inn, hun er svært kontrollerende. Hun arrangerer et selskap datteren ikke vil ha og gir en flaske vin til Elin og Jessica som en slags bestikkelse for at de skal tilbringe tid med Agnes. Det er tydelig at hun ikke forstår sin egen datter. Agnes liker ikke livet sitt og på bursdagen sin gråter hun, prøver å kutte pulsåren med et barberblad og skriker at hun ønsker å dø. 

At ungdomsårene er vanskelige er ingen hemmelighet og filmen tar opp tema som nå, 15 år etter, er like dagsaktuelle. Både homofili, seksualitet og selvskading er tema som er utrolig aktuelle da, som nå. 

Lukas Moodyson kritiserer ideen om den idylliske småbyen i det svenske “folkhemmet”, folk har det rolig og forutsigbart, men  de virker ikke særlig lykkelige av den grunn.

Janteloven regjerer, når de andre forteller om de forskjellige yrkesfagene de vil gå på, skyter de raskt ned Elins drømmer om å bli psykolog eller modell, “du er for kort til å bli modell” sier de.

Filmen har en veldig bevisst lavbudsjetts indie stil, den er kornete og litt mørk i lyssettingen, den ser ut til å være filmet med håndholdte dv-kameraer(digitalvideo) som hadde blitt allment tilgjengelig i perioden den ble laget i. Visuelt likner den på Von Triers dogmestil, som var svært markant da filmen ble laget. Kuttene er ofte brå, men ikke like voldsomme som i dogme. Det brukes ofte en litt klønete zooming inn på karakterenes ansikt som understreker filmens direkte og naturalistiske stil. Mise-én-scene går i samme, form, tekstur og fargeskalaen som går i gultoner. Musikken i filmen er i stor grad musikk som karakterene kunne tenkes å høre på, den starter ofte diegetisk i en innstilling med at noen f. eks skrur på et stereoanlegg, men fortsetter så i neste innstilling som ikke-diegetisk, uten romklang. Påtross av de spesielle stilgrepene som er gjort, er filmen ellers ganske tradisjonelt bygd opp med en lineær A til B historie. 

IMDb 

Mine favoritt Julefilmer

God advent! Jeg tenkte jeg kunne nevne noen av mine favoritt julefilmer (I tilfeldig rekkefølge). Jeg er helt avhengig av å kunne se julefilmer for å komme i julestemning, og er livredd for ikke å ha julestemningen i kroppen når jula ringes inn.

Min absolutte favoritt er animasjons filmen "The Polar Express". Den er så utrolig søt og herlig, med gode, behagelige animasjoner. Den spiller på tvilen om Julenissen virkelig finnes, hvor barn som tviler får være med Polar Ekspressen til Nordpolen for å se Julenissen. Dessuten er en av de søteste julesanger med i filmen, den kan du høre HER.  

"The Holiday" må også sees før jul. Jeg har aldri vært spesielt tilhenger av Cameron Diaz, men hva gjør vel det når vi har både Jude Law og Kate Winslet. Dessuten er hun ikke så ille her, og er faktisk bittelittt morsom. Stemningen i filmen med både humor, romantikk og kjærlighet er utrolig herlig og balansert. Litt klisjeer tåler vi, spesielt i disse juletider.

"Home Alone" er alles klassiker. I år har faktisk Hjemme Alene-film nummer 5 kommet. Den har jeg dessverre ikke hatt tid til å se enda, men slik som de andre oppfølgerne i serien, vil jeg tro at 1'ern fortsatt er best. Jeg må innrømme at jeg lo ganske mye mer under filmen da jeg var yngre, selv om jeg ler litt den dag i dag.

Kjærlighets filmen "Love Actually" er også en av mine må-se julefilmer. Jeg liker filmens oppsett, hvor vi følger flere søte og romantiske historier samtidig, hvor de på en måte blir samlet til slutt.

 En julefilm, som kanskje ikke mange forbinder med jul er "The Long Kiss Goodnight" fra 1996. Dette er en action film, hvor en x'spion har mistet hukommelsen og startet et nytt liv. Ved en tilfeldighet blir hun filmet og vist på TV, slik at hennes tidligere fiender, som trodde hun var død, ser henne. Filmen er relativt spennende og har bare små hint av julen i seg, likevel er det nok til at kanskje guttene også får litt julestemning.

Jeg er kanskje litt barnslig når jeg sier at jeg er stor tilhenger av Tingeling, og da spesielt de nye Tingeling filmene. Jeg liker animasjonene så godt! Derfor vil jeg også nevne "Secret of the Wings", som er den nyeste Tingeling filmen. "Secret of the Wings" handler kanskje ikke så mye om jula, men mer om vinter. Den gir meg likevel litt julefølelse og den er så søt. Filmen passer kanskje best til ungene, men er vi ikke alle litt barn i adventstiden og i jula?

Ellers må jeg også nevne "How the Grinch Stole Christmas", "A Christmas Carol", "The Nightmare Before Christmas" og den romantiske komedien "Serendipity".

Kom gjerne med tips til flere gode julefilmer! 

The Polar Express - IMDb
The Holiday - IMDb
Home Alone - IMDb
Love Actually - IMDb
The Long Kiss Goodnight - IMDb 
Secret of the Wings - IMDb
How the Grinch Stole Christmas - IMDb
A Christmas Carol - IMDb
The Nightmare Before Christmas - IMDb
Serendipity - IMDb

No Reservations (2007)

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget. Det er nok ingen filmer som virkelig har imponert meg i det siste. Selv om både The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises var bra, så hadde jeg liksom forventet liiitt mer..

Uansett så hadde jeg tenkt å skrive litt om en av mine favoritt filmer, No Reservations. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sett den, den er så utrolig behagelig. Ja, behagelig er faktisk ordet som beskriver filmen best. Selv om filmen har en litt trist undertone, gjør soundtracket at filmen er rett og slett behagelig. Filmen er perfekt for jentekvelder, alenekvelder, sove-film eller en litt romantisk kveld med kjæresten.

 Dette er den første filmen jeg ser med Cathrine Zeta-Jones hvor jeg synes hun passer til rollen og spiller bra. Jeg er en stor fan av Abigail Breslin som er utrolig sjarmerende, flink og søt i de aller fleste filmene hun spiller i. Aaron Echart trenger jeg kanskje ikke å si mye om, han er morsom og sjarmerende i No Reservations, noe anderledes enn rollen i The Dark Knight.

Jeg blir så fascinert og oppslukt i måten Kate (Zeta-Jones) snakker om mat på, hvor dedikert og lidenskapelig hun er til yrket sitt. Grunnen til den fascinasjonen er vel at jeg er så glad i å lage mat selv, og skulle ønske jeg hadde den kunnskapen og lidenskapen Kate har.

Det er soundtracket jeg elsker mest ved filmen, det er så rolig, muntert, behagelig og riktig.

IMDb

Hysteria (2011)

Da jeg så traileren for første gang, gleda jeg meg til å se filmen. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å dra å se den, da den gikk på kino, og etter det gikk den i glemmeboken.

Filmen om vibratoren og dildoens opprinnelse. Maggie Gyllenhaal er supersjarmerende og spiller rollen som Charlotte Dalrymple fabelaktig. Hennes vesen gir mye liv til karakteren og gjør henne elskbar for publikum. Hugh Dancy er herlig som den forvirrende Mortimer Granville, usikkerheten og naiviteten kommer godt frem.

Filmen er både lærerik og morsom, og kjemien mellom skuespillerne er svært behagelig. Det er veldig fascinerende å se klasseskillet, klesstilen og hvordan hygiene ikke var viktig på sykehus eller hos legen. Det at overlegen ikke trodde at det fantes noe som het bakterier, er i dag helt surrealistisk. At kvinner var led av hysteri, men i realiteten bare var kåte er jo hysterisk (haha) morsomt. Måten kvinner dro til legen for å få orgasme er utenkelig for min del. Likevel ser vi flere programmer og dokumentarer om folk som drar til sexologer for å få hjelp med sexlivet, så det er kanskje ikke så uvirkelig likevel?

Jeg digga filmen, og lo godt flere steder. Kanskje ikke en film å se med foreldrene, men en utrolig god film med venninner eller kjæresten.

Wiki - Vibrator 

IMDb

Eirin Brockovich 2000

Noen ganger glemmer vi eldre og bra filmer. Jeg (for min del) hadde nesten glemt Eirin Brockovich. Jeg så den for en ukes tid siden, og hadde en samtale om den i går. Enkelte filmer er superbra på grunn av det visuelle, ekstraordinær filming og klipping, med flotte effekter. Andre filmer er magiske på grunn av dype, flotte og viktige historier, slik som den i Eirin Brockovich.

Har du ikke sett filmen, så handler den om en singel småbarnsmor, som etter mye om og men får seg jobb hos et advokatfirma. Der kommer hun over en sak som gjør henne svært nysgjerrig, og begynner etterhvert å etterforske denne saken på egen hånd. Hun utnytter den kvinnelige sjarmen sin for å få tak i nødvendige papirer, og bevis mot et stort Gass- og elektrofirma kaldt PG&E. 

I just went out there and performed sexual favors. 
Six hundred and thirty-four blow jobs in five days... 
I'm really quite tired. 

Julia Roberts (Eirin Brockovich)

Filmen er basert på en sann historie, og kvinnen, Eirin Brockovich er selv med i ett lite halvminutt i starten av filmen som servitør. Julia Roberts spiller denne fantastiske kvinnen, og flotte Aaron Eckhart er også med, nesten ugjenkjennelig med langt hår og skjegg.

IMDb

Summer Coda 2010

Siden jeg har Dokumentarfilm-eksamen om ca. to timer, har jeg selvfølgelig ikke fått sove i natt. Hva er da bedre å gjøre enn å se film?

Etter å sjekka opp Rachel Taylor på IMDb kom jeg over en av filmene hun har spilt i, nemlig Summer Coda fra 2010. Av ren nysgjerrighet måtte jeg se den, mye på grunn av at det bare var 188 brukere som hadde rata den (til bare 6.2).

Summer Coda handler om Heidi, som etter mange år i USA har vendt tilbake til Australia. Første halvtime av filmen handler om reisen til hennes fars begravelse hvor hun møter sin stefamilie. Reise er definitivt et stikkord, både fysisk og psykisk. Heidi møter Michael som eier en svær appelsingård. Begge to har hver sin sorg og historie som sakte men sikkert kommer frem. Vennskapet dem i mellom utvikler seg sakte, samtidig som vi også får møte en sammensveiset gjeng appelsinplukkere.

Den lille dosen klisjèer er vel overkommelig, ihvertfall for oss jenter. Stemningen og tempoet i filmen er så utrolig behagelig som gjør at hele narrasjonen flyter godt gjennom hele filmen. Visuelt er den også utrolig vakker da regisøren har latt lyset og den vakre Australske naturen få spille en stor rolle.

Hey, Orange Juice! I can smell that!

Heidi (Summer Coda)

Det som appellerer til meg i denne filmen er drømmen, eller fantasien om å bare slippe alt. Reise av gårde! Ta strøjobber, for eksempel som appelsinplukker. Oppleve å se verden. Møte fremmede mennesker og danne tette vennskap. Å slippe det dagelige maset med utdannelse, fast jobb og stabil økonomi. Ansvar...

Noe jeg forguder med denne filmen er slutten: Jeg skal la være å si hva som skjer, men den er nydelig.

IMDb

Garden State 2004

Jeg har hatt filmen lenge, men det var først i dag jeg fikk fomla meg til å se den. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har sett den tidligere, fordi da ville jeg ha sett den mange ganger allerede!

Filmen er så utrolig vakker, fylt med latter og kjærlighet.

You know that point in your life when you realize the house you grew up in isn't really your home anymore? All of a sudden even though you have some place where you put your shit, that idea of home is gone.  Andrew Largeman (Garden State)

Det er faktisk Zach Braff som har både skrevet og regissert filmen, i tillegg spiller han hovedrollen Andrew. Zach Braff er nok best kjent som J.D i Scrubs og enda jeg ikke ser så alt for mye på Scrubs, synes jeg det var herlig å se han i en litt annen rolle. Natalie Portman er også vanvittig sjarmerende i filmen (as always) og spiller det elskbare vesenet Sam.

Jeg velger å ikke komme med noen spoilere denne gangen, men kort sagt handler det om Andrew som kommer hjem til morens begravelse. Han må ta ett oppgjør med sin far som han har ett anstrengt forhold til, Han møter gamle kammerater igjen og sjarmisen Sam (Natalie Portman).

I know it hurts. That's life. If nothing else, It's life. It's real, and sometimes it fuckin' hurts, but it's sort of all we have. Sam (Garden State)

IMDb

The Time Traveler's Wife (2009)

Med kjekke Eric Bana i hovedrollen er The Time Traveler's Wife en fantastisk romantisk og eventyrlig film. 

I wouldn't change one second of our life together.

Clare Abshire (The Time Traveler's Wife)

Allerede som guttunge begynner Henry (Bana) å reise i tid. Dette skjer når som helst uten at han har noen kontroll over det. Av og til vet han hvor han havner slik at han kan planlegge møter frem og tilbake i tid.

Rachel McAdams spiller den sjarmerende og tålmodige Clare. Henry har stadig funnet tilbake til henne etter deres første møte da Clare var seks år. Kjærlighet oppstår selvfølgelig og etter noen år sammen prøver de å få barn sammen, noe som ikke går helt problemfritt for seg. At tiden går merkes godt på Clare; hvordan hun vokser fra jentunge til ung kvinne og videre til voksen dame.

Jeg elsker måten regissør Robert Schwentke får frem naturen og hvor vakkert det første møtet mellom Clare og Henry virkelig er: skillet mellom voksen og barn og hvordan de vokser sammen. Fra Clares første møte med Henry da hun var en jenteunge og Henry var voksen, men også Henrys første  møte med Clare, i biblioteket når Clare er en ung kvinne. 

The Time Travelers Wife er litt av et puslespill hvor det kan være vanskelig å følge med, i alle fall første gang man ser filmen. Vi dukker plutselig opp på tilfeldige scener, hvor ingenting henger helt på greip: Henry i ville slagsmål for så plutselig å forsvinne. Hvor Henry plutselig dukker opp med ett skuddsår i magen. Man må bare vente å følge med for å få svar på de forskjellige hendelsene. 

Filmen har fått litt varierende kritikk, men det er en enkel underholdningsfilm uten at den skal være alt for dyp. Passer perfekt til en romantisk kveld hjemme i kjærestens armkrok og et glass god rødvin. Som den håpløse romantiker jeg er, elsker jeg filmen.

IMDb