Viser innlegg med etiketten Abigail Breslin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Abigail Breslin. Vis alle innlegg

onsdag 21. november 2012

No Reservations (2007)

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget. Det er nok ingen filmer som virkelig har imponert meg i det siste. Selv om både The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises var bra, så hadde jeg liksom forventet liiitt mer..

Uansett så hadde jeg tenkt å skrive litt om en av mine favoritt filmer, No Reservations. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sett den, den er så utrolig behagelig. Ja, behagelig er faktisk ordet som beskriver filmen best. Selv om filmen har en litt trist undertone, gjør soundtracket at filmen er rett og slett behagelig. Filmen er perfekt for jentekvelder, alenekvelder, sove-film eller en litt romantisk kveld med kjæresten.
 Dette er den første filmen jeg ser med Cathrine Zeta-Jones hvor jeg synes hun passer til rollen og spiller bra. Jeg er en stor fan av Abigail Breslin som er utrolig sjarmerende, flink og søt i de aller fleste filmene hun spiller i. Aaron Echart trenger jeg kanskje ikke å si mye om, han er morsom og sjarmerende i No Reservations, noe anderledes enn rollen i The Dark Knight.
Jeg blir så fascinert og oppslukt i måten Kate (Zeta-Jones) snakker om mat på, hvor dedikert og lidenskapelig hun er til yrket sitt. Grunnen til den fascinasjonen er vel at jeg er så glad i å lage mat selv, og skulle ønske jeg hadde den kunnskapen og lidenskapen Kate har.

Det er soundtracket jeg elsker mest ved filmen, det er så rolig, muntert, behagelig og riktig.

tirsdag 29. mai 2012

My Sister's Keeper (2009)

Eksamensperioden er her for fult og som alltid kommer jeg alt for sent i gang. Jeg skylder på det deilige været forrige uke. Det hjelper heller ikke at det fortsatt er varmt og oppholdsvær.

There is no shame in dying
De Salvo (Joan Cusack)
Jeg har valgt å skrive om My Sister's Keeper, som er en aldeles nydelig film. Den handler om Anna som ikke lenger ønsker å være donor for sin kreftsyke storesøster Kate. Filmen handler i grunn like mye om resten av familien, selv om ikke alle får like mye fokus. Den handler om det å ha kreft, hva kreft gjør med den syke og hva den gjør med de rundt. Hva gjør man når den du elsker høyest i verden ikke lenger ønsker å fortsette å kjempe for å være i live. På en måte handler den også om aktiv dødshjelp, hvordan kan man si nei til søsteren sin?
 Jeg liker at fargene i filmen ikke er mørke og dystre, men at de er som på coveret; lys grønn. Det er også masse vakker musikk i filmen, som noen en gang sa, "god filmmusikk er den musikken du ikke legger merke til, fordi den hører hjemme". Samtidig så legger man merke til musikken fordi den er så utrolig passende.

Jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sett filmen, spesielt den siste uken, men tårene presser seg stadig på, selv om de ikke er like mange nå som i begynnelsen.