tirsdag 20. desember 2011

Summer Coda 2010

Siden jeg har Dokumentarfilm-eksamen om ca. to timer, har jeg selvfølgelig ikke fått sove i natt. Hva er da bedre å gjøre enn å se film?

Etter å sjekka opp Rachel Taylor på IMDb kom jeg over en av filmene hun har spilt i, nemlig Summer Coda fra 2010. Av ren nysgjerrighet måtte jeg se den, mye på grunn av at det bare var 188 brukere som hadde rata den (til bare 6.2).
Summer Coda handler om Heidi, som etter mange år i USA har vendt tilbake til Australia. Første halvtime av filmen handler om reisen til hennes fars begravelse hvor hun møter sin stefamilie. Reise er definitivt et stikkord, både fysisk og psykisk. Heidi møter Michael som eier en svær appelsingård. Begge to har hver sin sorg og historie som sakte men sikkert kommer frem. Vennskapet dem i mellom utvikler seg sakte, samtidig som vi også får møte en sammensveiset gjeng appelsinplukkere.

Den lille dosen klisjèer er vel overkommelig, ihvertfall for oss jenter. Stemningen og tempoet i filmen er så utrolig behagelig som gjør at hele narrasjonen flyter godt gjennom hele filmen. Visuelt er den også utrolig vakker da regisøren har latt lyset og den vakre Australske naturen få spille en stor rolle.

Hey, Orange Juice! I can smell that!
Heidi (Summer Coda)

Det som appellerer til meg i denne filmen er drømmen, eller fantasien om å bare slippe alt. Reise av gårde! Ta strøjobber, for eksempel som appelsinplukker. Oppleve å se verden. Møte fremmede mennesker og danne tette vennskap. Å slippe det dagelige maset med utdannelse, fast jobb og stabil økonomi. Ansvar...
Noe jeg forguder med denne filmen er slutten: Jeg skal la være å si hva som skjer, men den er nydelig.

mandag 19. desember 2011

Red Dog 2011

Herre Gud i himmelen! Nå har jeg nettopp cried my heart out av den nydelige filmen Red Dog. Det var bare helt tilfeldig at jeg kom over den på IMDb og fant ut at den måtte jeg se.
Filmen er basert på en Australsk legende om den fantastiske hunden Red Dog. Den kan leses her uten at det ødelegger filmen alt for mye, men jeg vil anbefale å se filmen først. Jeg vil i alle fall ikke fortelle mer for ikke og spoile filmen for noen. Denne filmen ble jeg rett og slett forelsket i på grunn av en fantastisk historie, med en flott oppbygging og i tillegg en utrolig bra visualisering. Mise-én-scene under hele filmen er NYDELIG, etter min smak.

Free Improvisation 2011 (Dokumentar)

Med handholdt kamera møter vi franske Jean Claude Jones, en 60 år gammel jazzmusiker bosatt i Jerusalem. Jean Claude har Multipell Sklerose, han har hatt sykdommen i 20 år. Han er fast bestemt på å fortsette med musikken så lenge han klarer.
There are three people involved in living with someone with a chronic disease: me, him, and the MS.
Jean Claude's kone
Åpningsscenen dere får se under her, er så utrolig nydelig. Den har ett sårt, men humoristisk preg over seg.

 Musikken til Jean Claude er noe helt spesielt, hvor han trommer av gårde på kontrabassen sin. Han slår og vrir på strengene og lager sine helt egne rytmer og lyder, som til sammen blir utrolig flott og fascinerende både å se og høre på. Musikken er en stor del av filmen da det både er et av filmens tema, men og fordi den spilles i så store deler av filmen.
Filmen har et utstrakt bruk av nærbilder som et virkemiddel for å skape nærhet, noe som igjen gir en følelse av at han lar oss komme tett på ham. Den følelsen får filmskaperen godt frem hos seeren i nærbildene når Jean Claude spiller; hans uttrykk viser så mange følelser. Klippingen er ikke veldig rask, slik at seeren rekker å tenke og observere en del, noe som også bidrar til å bygge opp følelsen av å komme tett innpå.

Filmen handler mest om Jean Claude, men det er vanskelig å unngå å legge merke til unge Ariel og deres spesielle vennskap. Selv om filmens tema er både musikk og MS, bærer den også et sterkt preg av vennskap og det nære forholdet mellom lærer og elev.
Det var nok vennskapet og forholdet mellom de to som grep meg mest i denne filmen. Hvordan en 60 år gammel mann med en kronisk sykdom kan få ett så tett og nært forhold til en frisk tennåringsgutt.
 MS er en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet, altså ryggmargen og hjernen. Det kan føre til nedsatt syn, koordinasjonsvansker, dårlig førlighet og lammelser. Hvor fort og hvor dårlig pasientene blir av sykdommen varierer veldig.                                                           


fredag 16. desember 2011

Film Studies - Ryan Gosling

Som de aller fleste synes jeg ALT annet er mye morsommere enn pensumlesing i eksamensperioden. I tillegg har jeg vært sengeliggende i over en uke med bronkitt. Eksamens-humoren til hele klassen begynner å være sterkt preget av lite søvn og mye lesing. En slager på facebook-gruppa er "nevn din siste dotur med en filmtittel" eller "nevn din siste fis med en filmtittel". Jo senere utpå dagen det blir, jo morsommere er det.


Da en link til disse bildene ble sendt på facegruppa, fikk det litt for mange "likes" under normale omstendigheter og jeg lo meg skakk. De fleste jentene i klassen har ett lite crush på Ryan Gosling, meg inkludert.


fredag 25. november 2011

IDFA (International Documentary Film Festival in Amsterdam)

Da har jeg tilbrakt en hel uke i Amsterdam for å delta på IDFA. Vi så fem dokumentarfilmer, som vi nå skal skrive en oppgave om.

Ikke alle av oss var like flinke deltakere og ble mer opptatt av byen og festing enn dokumentarfilmene. Til mitt forsvar gikk jeg bare glipp av én film, det gjorde de andre på gruppa også. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok meg råd og tid til å se flere enn disse filmene, men vi får være flinkere neste år!


Vi gikk dessverre glipp av Beer is Cheaper than Therapy, da den ble sendt litt for tidlig i forhold til hva forrige kvelds alkoholinntak tillot. Heldigvis ble det sendt to filmer da vi skulle se The Passenger. Da The Passenger var ferdig ble Free Improvisation presentert. Free Improvisation var en flott film, med en utrolig fin historie om jazzmusikeren Jean Claude Jones; hans forhold til musikk, sykdommen MS og eleven hans Ariel. Jeg anbefaler den for alle musikkinteresserte! Etterpå ble det spørsmål til regissøren Doron Djerassi. Det er det som er det beste med å delta på festivaler: Å få møte regissørene, stille spørsmål, å høre deres opplevelser rundt filmen.
The Sexperience 1000  trodde jeg skulle være kjempespennende, mest pga tittelen og ikke fordi jeg hadde lest så nøye på infoen på IDFA's nettsider. Det var heller en stor skuffelse, da det hele var mer en presentasjon av en nettside med informasjon, spørsmål og svar ang. sex og seksualitet.

Ellers gjorde Tetris-filmen et godt inntrykk. Jeg har aldri spilt spesielt mye Tetris, men filmen ga absolutt mersmak. Det er så utrolig fasinerende å se hvor oppslukt og viktig en så liten ting kan være for enkelte. Det er vel som de fleste jenter som ikke kan forstå seg på hvordan gutter kan sitte i timevis å spille diverse dataspill. Da er det vel enda mer uforståelig hvordan noen kan bruke så mye tid og energi på ett så lite varierende spill som Tetris.
Amsterdam er en utrolig flott og fasinerende by. Aller mest er kulturen med hasj og horer det mest fasinerende. Alle røyker hasj overalt og horene står i hvert sitt vindu, hvor menn bare kan spasere inn og kose seg for hele 50 euro (ca 390 kr). Jeg ble småsjokert av å møte familier med barn i Redlight District. Amsterdam er absolutt en by verdt å dra til, men jeg for min del ville aldri dratt dit med familien. Dette er byen man drar til med kompiser og/eller venninner.

Dersom noen tenker seg en liten tur til Amsterdam kan jeg anbefale hostellet vi bodde på St.Christopher's. Flott hostel med frokost frem til kl.10 og rene håndklær hver dag. Litt harde senger, men billig.

mandag 7. november 2011

Serietips

Følger du med på mange serier? Jeg ser på alt for mange og sliter av og til med å holde styr på når alle kommer ut. Heldigvis har jeg kommet over en nettside som hjelper meg å holde styr på alle seriene; når de kommer ut og når det kommer en ny sesong.

HER krysser du av de seriene du følger med på, så trykker du på "Save Filter". Deretter får du opp en kalender som viser når dine serier blir sendt. Husk da å lagre siden som bokmerke og klikk videre for å se neste måned.

Det som er kjekt er at du slipper å være medlem eller logge inn for å bruke nettsiden!

Her ser du november-måneden min. Litt travel, men det er bra jeg har søndagene ledig ;)

fredag 28. oktober 2011

Garden State 2004

Jeg har hatt filmen lenge, men det var først i dag jeg fikk fomla meg til å se den. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har sett den tidligere, fordi da ville jeg ha sett den mange ganger allerede!

Filmen er så utrolig vakker, fylt med latter og kjærlighet.

You know that point in your life when you realize the house you grew up in isn't really your home anymore? All of a sudden even though you have some place where you put your shit, that idea of home is gone.  Andrew Largeman (Garden State)

Det er faktisk Zach Braff som har både skrevet og regissert filmen, i tillegg spiller han hovedrollen Andrew. Zach Braff er nok best kjent som J.D i Scrubs og enda jeg ikke ser så alt for mye på Scrubs, synes jeg det var herlig å se han i en litt annen rolle. Natalie Portman er også vanvittig sjarmerende i filmen (as always) og spiller det elskbare vesenet Sam.

Jeg velger å ikke komme med noen spoilere denne gangen, men kort sagt handler det om Andrew som kommer hjem til morens begravelse. Han må ta ett oppgjør med sin far som han har ett anstrengt forhold til, Han møter gamle kammerater igjen og sjarmisen Sam (Natalie Portman).

I know it hurts. That's life. If nothing else, It's life. It's real, and sometimes it fuckin' hurts, but it's sort of all we have. Sam (Garden State)


søndag 2. oktober 2011

Salmer fra kjøkkenet (2003)

Jeg brukte lang tid på å få sett hele filmen, fordi jeg syntes den så forferdelig kjedelig ut i begynnelsen. Da jeg endelig tok meg selv i nakkeskinnet og så hele filmen, satt jeg igjen med en herlig (både trist og glad) følelse. For en vakker film!


Salmer fra kjøkkenet handler om et svenskt forskningsprosjekt på 1950-tallet, på enslige menns kjøkkenrutiner. Svenske Folke Nilsson skal observere norske Isak Bjørnvik noe Isak ikke er særlig begeistret over. Utover filmen utvikler Folke og Isak et nært vennskap til tross for etterkrigstidens skepsis. Dette er noe nabo og kamerat Grant missliker sterkt og som dessuten er i mot Folkeinstituttets regler. Observatøren og forskningsobjektet ikke skal utveksle noen form for kontakt.


      Vi følger Folke og Isak som gradvis utvikler et tett bånd. Fra Isaks kalde oppførsel og avvisning, til Folkes observasjoner og til en forsiktig gest fra Folke når Isak har gått tom for tobakk. Det er ikke bare Isaks og Folkes vennskap som er viktig i filmen, men også Isaks og Grants forhold. Grant føler seg litt utenfor og uviktig da Isak finner en ny venn i Folke. Sjalusien er tydelig og sterk da Grant faktisk forsøker å få Folke drept ved å plassere husvognen hans på toglinjene.  

     
      Dette er i allefall en film jeg liker utrolig godt, selv om jeg ikke er noe spesielt begeistret for "kunst-filmer".

mandag 19. september 2011

The Time Traveler's Wife (2009)

Med kjekke Eric Bana i hovedrollen er The Time Traveler's Wife en fantastisk romantisk og eventyrlig film. 

I wouldn't change one second of our life together.
Clare Abshire (The Time Traveler's Wife)

Allerede som guttunge begynner Henry (Bana) å reise i tid. Dette skjer når som helst uten at han har noen kontroll over det. Av og til vet han hvor han havner slik at han kan planlegge møter frem og tilbake i tid.


Rachel McAdams spiller den sjarmerende og tålmodige Clare. Henry har stadig funnet tilbake til henne etter deres første møte da Clare var seks år. Kjærlighet oppstår selvfølgelig og etter noen år sammen prøver de å få barn sammen, noe som ikke går helt problemfritt for seg. At tiden går merkes godt på Clare; hvordan hun vokser fra jentunge til ung kvinne og videre til voksen dame.

Jeg elsker måten regissør Robert Schwentke får frem naturen og hvor vakkert det første møtet mellom Clare og Henry virkelig er: skillet mellom voksen og barn og hvordan de vokser sammen. Fra Clares første møte med Henry da hun var en jenteunge og Henry var voksen, men også Henrys første  møte med Clare, i biblioteket når Clare er en ung kvinne. 


The Time Travelers Wife er litt av et puslespill hvor det kan være vanskelig å følge med, i alle fall første gang man ser filmen. Vi dukker plutselig opp på tilfeldige scener, hvor ingenting henger helt på greip: Henry i ville slagsmål for så plutselig å forsvinne. Hvor Henry plutselig dukker opp med ett skuddsår i magen. Man må bare vente å følge med for å få svar på de forskjellige hendelsene. 

Filmen har fått litt varierende kritikk, men det er en enkel underholdningsfilm uten at den skal være alt for dyp. Passer perfekt til en romantisk kveld hjemme i kjærestens armkrok og et glass god rødvin. Som den håpløse romantiker jeg er, elsker jeg filmen.




tirsdag 6. september 2011

Sånger från andra våningen

Dette er en utrolig spesiell film. Da vi så filmen i dag og leste på coveret, kunne jeg ikke forstå hvordan filmen kunne få så mye god omtale. For meg var filmen helt skrudd. Rett og slett klin koko og et lite helvete å jobbe seg igjennom.

"You may not enjoy it but you will not forget it." 
Roger Ebert

Sant så sant. I hele dag har jeg gått å tenkt på forskjellige scener fra filmen. Ved nærmere ettertanke er jeg litt usikker på om jeg virkelig har så mye imot filmen, som jeg hadde rett etter å ha sett den. Filmen er surrealistisk og absurd. Den tar for seg tema som livet, døden, økonomisk krise, psykiske og fysiske utfordringer. Elendighet rett og slett. Like vell får du ikke den medfølelsen du pleier å få i store tragedier/dramaer. Dette er fordi filmen er filmet med long shots, hvor du ikke får den kontakten med karakterene som i andre filmer. En gammel regel sier: "Comedy in long shots, tragedy in close ups". 


Handlingen utspiller seg rett før tusenårsskiftet. Vi møter Karl/Kalle som er en slags hovedperson. På grunn av økonomisk krise brenner han ned møbelforretningen sin i håp om å få utbetalt penger fra forsikringsselskapet. Den ene av to sønner er innlagt på institusjon fordi "han skrev dikt tils han blev snorrig". Gjennom hele filmen møter vi flere mennesker som hver og en opplever sitt personlige nederlag.

En frivillig blir nesten sagd i to da et tryllenummer går galt. En mann får sparken på en svært pinlig måte etter å jobbet ved firmaet i over 30 år. En jente blir offret fordi kompaniene går konkurs. Folk har ikke råd til å jobbe.

I morgen skal jeg se filmen enda en gang og jeg ser mer fram til det nå. Det er mye verre enn man skulle tro - å tolke og analysere denne filmen. Med så mange forskjellige scener du ikke klarer å plassere inn i historien, som ikke påvirker det man tror er historien. Sannheten er at filmen ikke har noen handling. Den viser bare forskjellige absurde scener av hvordan byen rives ned av økonomisk krise, personlige nederlag og helt surrealistiske handlinger.

fredag 2. september 2011

Film, fjernsyn og masse vitenskap, kanskje.

Etter X antall filmer og serier, har jeg da begynt å studere film og fjernsynsvitenskap. Etter tips fra en god venn fant jeg ut at jeg burde ha en film-blogg. Jeg har skrevet litt om filmer tidligere; både gode og mindre bra filmer.

Derfor blir dette en ren film- og fjernsynsblogg. Dette blir god trening for meg, i og med at det er dette jeg studerer. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å poste noen andre ting her også.