Fucking Åmål (1998)

Fucking Åmål vant flere priser, blant annet Beste Film ved Filmfestivalen i Berlin, Roterdams internasjonale filmfestival og Guldbaggen. Den fikk også Guldbaggen for beste regi, beste manuskript og beste kvinnelige hovedrolle (Alexandra Dahlström og Rebecka Liljeberg fikk hver sin Guldbagge).

Vi blir presentert for de ulike rollene man ofte kan se på en ungdomskole, det å være populær eller upopulær. Elin er veldig populær og har klint med ”alle guttene på skolen”, hun er i den populære gjengen og gjør mye utav seg, Åmål føles for lite for henne. Når hun har kysset Agnes prøver hun å fornekte følelsene sine og dekke over legningen sin. Når søsteren mistenker at Elin er forelsket blir hun sammen med Johan, og har sex med han for å skjule at hun ikke kan slutte å tenke på Agnes. Det er med på å forsterke temaet seksualitet. 

Agnes er hennes rake motsetning, hun er stille og innesluttet, hun har bare en venninne og til og med der sier hun at de bare er venner fordi ingen andre vil snakke med dem. Agnes er ærlig ovenfor seg selv om legningen sin, og holder det ikke direkte skjult selv om hun ikke sier noe om det.  Agnes er vegetarianer og er forelsket i en annen jente. Moren til Agnes vil at datteren skal ha et normalt liv og at hun skal passe inn, hun er svært kontrollerende. Hun arrangerer et selskap datteren ikke vil ha og gir en flaske vin til Elin og Jessica som en slags bestikkelse for at de skal tilbringe tid med Agnes. Det er tydelig at hun ikke forstår sin egen datter. Agnes liker ikke livet sitt og på bursdagen sin gråter hun, prøver å kutte pulsåren med et barberblad og skriker at hun ønsker å dø. 

At ungdomsårene er vanskelige er ingen hemmelighet og filmen tar opp tema som nå, 15 år etter, er like dagsaktuelle. Både homofili, seksualitet og selvskading er tema som er utrolig aktuelle da, som nå. 

Lukas Moodyson kritiserer ideen om den idylliske småbyen i det svenske “folkhemmet”, folk har det rolig og forutsigbart, men  de virker ikke særlig lykkelige av den grunn.

Janteloven regjerer, når de andre forteller om de forskjellige yrkesfagene de vil gå på, skyter de raskt ned Elins drømmer om å bli psykolog eller modell, “du er for kort til å bli modell” sier de.

Filmen har en veldig bevisst lavbudsjetts indie stil, den er kornete og litt mørk i lyssettingen, den ser ut til å være filmet med håndholdte dv-kameraer(digitalvideo) som hadde blitt allment tilgjengelig i perioden den ble laget i. Visuelt likner den på Von Triers dogmestil, som var svært markant da filmen ble laget. Kuttene er ofte brå, men ikke like voldsomme som i dogme. Det brukes ofte en litt klønete zooming inn på karakterenes ansikt som understreker filmens direkte og naturalistiske stil. Mise-én-scene går i samme, form, tekstur og fargeskalaen som går i gultoner. Musikken i filmen er i stor grad musikk som karakterene kunne tenkes å høre på, den starter ofte diegetisk i en innstilling med at noen f. eks skrur på et stereoanlegg, men fortsetter så i neste innstilling som ikke-diegetisk, uten romklang. Påtross av de spesielle stilgrepene som er gjort, er filmen ellers ganske tradisjonelt bygd opp med en lineær A til B historie. 

IMDb