Etter gårsdagens Oscar-natt skjønte jeg fort at jeg hadde en del filmer jeg må få sett. Spesielt de som var nominert til Best Picture!
Owen Wilson er seg selv lik i filmen. Karakteren er ikke så fremragende som forventet, men hans fascinasjon av Paris og 20-tallet vekker interessen og fascinasjonen hos meg. Jeg har selv vært i Paris og vet hvor en fantastisk by det er. Etter to år på tegning, form og farge har jeg lært min dose kunsthistorie, hvor møte med disse store kunstnerne og forfatterne vekker en liten kunstner-gnist i meg.
Rachel McAdams er alltid like vakker, men jeg hadde forventet å se mer av henne. Fraværet av Inez (McAdams' karakter) får fokuset over på Gil (Wilson). Jeg må si at Wilson passer utrolig godt til rollen; den litt vimsete og fraværende væremåten og den litt nølende måten å prate på passer perfekt til karakteren.
Rett og slett en nydelig film med nydelig mise-én-scene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar