No Reservations (2007)

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget. Det er nok ingen filmer som virkelig har imponert meg i det siste. Selv om både The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises var bra, så hadde jeg liksom forventet liiitt mer..

Uansett så hadde jeg tenkt å skrive litt om en av mine favoritt filmer, No Reservations. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sett den, den er så utrolig behagelig. Ja, behagelig er faktisk ordet som beskriver filmen best. Selv om filmen har en litt trist undertone, gjør soundtracket at filmen er rett og slett behagelig. Filmen er perfekt for jentekvelder, alenekvelder, sove-film eller en litt romantisk kveld med kjæresten.

 Dette er den første filmen jeg ser med Cathrine Zeta-Jones hvor jeg synes hun passer til rollen og spiller bra. Jeg er en stor fan av Abigail Breslin som er utrolig sjarmerende, flink og søt i de aller fleste filmene hun spiller i. Aaron Echart trenger jeg kanskje ikke å si mye om, han er morsom og sjarmerende i No Reservations, noe anderledes enn rollen i The Dark Knight.

Jeg blir så fascinert og oppslukt i måten Kate (Zeta-Jones) snakker om mat på, hvor dedikert og lidenskapelig hun er til yrket sitt. Grunnen til den fascinasjonen er vel at jeg er så glad i å lage mat selv, og skulle ønske jeg hadde den kunnskapen og lidenskapen Kate har.

Det er soundtracket jeg elsker mest ved filmen, det er så rolig, muntert, behagelig og riktig.

IMDb

The Tall Man - 2012

Jeg ble tipsa på twitter i går om filmen The Tall Man. Beskrivelsen som fulgte var "en litt spennende thriller som overrasker". Og vist overrasket den!

Jessica Biel spiller utrolig godt, jeg har aldri klart å bestemme meg for om hun er en god eller okei skuespiller, men i The Tall Man liker jeg henne. Karakteren hennes forvirrer meg nokså, men det gjør at filmen er så spennende.

 All uvitenheten gjennom filmen holder interessen, nysgjerrigheten og spenningen oppe. Den har noen skumle scener, hvor mørket, uvissheten og soundtracket fungerer bra. Jeg for min del gikk veldig frem og tilbake med hvem jeg trodde var de/den slemme. Og utbrøt flere ganger under filmen "jeg skjønner ingenting jeg..?!". Fult oppslukt i filmen, ble jeg nesten frustrert over å ikke skjønne sammenhengene.

Jeg likte i alle fall filmen utrolig godt, kjempe spennende. Jeg likte spesielt godt at man ikke skjønte helt hvem som var den slemme og at filmen ikke slutta der det så ut til at den skulle gjøre.

IMDb

Hysteria (2011)

Da jeg så traileren for første gang, gleda jeg meg til å se filmen. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å dra å se den, da den gikk på kino, og etter det gikk den i glemmeboken.

Filmen om vibratoren og dildoens opprinnelse. Maggie Gyllenhaal er supersjarmerende og spiller rollen som Charlotte Dalrymple fabelaktig. Hennes vesen gir mye liv til karakteren og gjør henne elskbar for publikum. Hugh Dancy er herlig som den forvirrende Mortimer Granville, usikkerheten og naiviteten kommer godt frem.

Filmen er både lærerik og morsom, og kjemien mellom skuespillerne er svært behagelig. Det er veldig fascinerende å se klasseskillet, klesstilen og hvordan hygiene ikke var viktig på sykehus eller hos legen. Det at overlegen ikke trodde at det fantes noe som het bakterier, er i dag helt surrealistisk. At kvinner var led av hysteri, men i realiteten bare var kåte er jo hysterisk (haha) morsomt. Måten kvinner dro til legen for å få orgasme er utenkelig for min del. Likevel ser vi flere programmer og dokumentarer om folk som drar til sexologer for å få hjelp med sexlivet, så det er kanskje ikke så uvirkelig likevel?

Jeg digga filmen, og lo godt flere steder. Kanskje ikke en film å se med foreldrene, men en utrolig god film med venninner eller kjæresten.

Wiki - Vibrator 

IMDb

John Carter (2012)

Helt tilfeldig kom jeg over filmen John Carter, som var en skikkelig fornøyelse å se. Filmen er pakk full av flotte animasjoner og en fascinerende verden. Jeg slet litt den første halvtimen med å forstå sammenhengene og ikke alle spørsmål ble besvart. Filmen har tatt noen lette løsninger, blant annet hvordan John Carter plutselig forstår språket på Mars.

Jeg digga den lille "hunden" som følger Carter, som gir filmen flere humoristiske øyeblikk. Handlingen er spennende og jeg liker slike eventyrfilmer som holder meg våken til sent på kvelden fordi det er så spennende. John Carters halv-morsomme kjepphøye oneliners blir litt for påtatt for min smak, selv om jeg trekker på smilebåndet.

Som sakt er animasjonene flotte å se på og vesenene er rå kule og kreative (selv om vi har sett lignende før). Filmen er jevnt over en god underholdningsfilm. Den følger standard oppsettet "boy meets girl" blablabla, men vi vet at det funker og det gjør det her også.

IMDb

Hugo (2011)

Eeeeendelig fikk jeg ut fingern og sett Hugo. Jeg ville nemlig være ordentlig våken og ha tid til å se filmen ettersom jeg hadde hørt så mye bra om den. Det som er litt dumt med å høre mye bra om en film er at forventningene blir så utrolig høye. Derfor er jeg ofte redd for at filmene skal skuffe meg, om jeg har for høye forventninger. Likevel skuffet ikke Hugo så alt for mye, egentlig ikke noe i det hele tatt.

Jeg elsker at filmen handler om filmhistorie, om George Méliès og film-laging. Spesielt spennende er det når man har lest og hørt så mye om Méliès, som det vi filmstudenter har. Jeg vil som regel vite minst mulig om filmene jeg ser før jeg ser dem og ble i ekstase da Hugo plutselig snakket om A Trip to the Moon. For den hadde jeg sett og lest om! Jeg digger at "The Dictator", Sacha Baron Cohen er med, han minner meg utrolig om han ene fra AlloAllo!. Hans rolle her er ganske forskjellig fra Bruno og Borat, men han får meg fortsatt til å le.

 Filmen er utrolig vakker, mise en scène er nydelig og tidsriktig. Som nevnt tidligere, så elsker jeg Paris, jeg skulle på en måte ønsket at filmen var på fransk, det hadde vært prikken over i'en. Likevel tror jeg ikke filmen hadde fått like bra oppslutting om den var fransk. Hugo er ikke akkurat den type film jeg forventer fra Martin Scorsese, men det gjør absolutt ingenting for filmen er fantastisk.

George Méliès - Wiki

IMDb

My Sister's Keeper (2009)

Eksamensperioden er her for fult og som alltid kommer jeg alt for sent i gang. Jeg skylder på det deilige været forrige uke. Det hjelper heller ikke at det fortsatt er varmt og oppholdsvær.

There is no shame in dying

De Salvo (Joan Cusack)

Jeg har valgt å skrive om My Sister's Keeper, som er en aldeles nydelig film. Den handler om Anna som ikke lenger ønsker å være donor for sin kreftsyke storesøster Kate. Filmen handler i grunn like mye om resten av familien, selv om ikke alle får like mye fokus. Den handler om det å ha kreft, hva kreft gjør med den syke og hva den gjør med de rundt. Hva gjør man når den du elsker høyest i verden ikke lenger ønsker å fortsette å kjempe for å være i live. På en måte handler den også om aktiv dødshjelp, hvordan kan man si nei til søsteren sin?

 Jeg liker at fargene i filmen ikke er mørke og dystre, men at de er som på coveret; lys grønn. Det er også masse vakker musikk i filmen, som noen en gang sa, "god filmmusikk er den musikken du ikke legger merke til, fordi den hører hjemme". Samtidig så legger man merke til musikken fordi den er så utrolig passende.

Jeg har mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sett filmen, spesielt den siste uken, men tårene presser seg stadig på, selv om de ikke er like mange nå som i begynnelsen. 

YouTube

IMDb

Taxi Driver (1976)

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hatt planer om å se Taxi Driver og endelig ble jeg pent nødt til det. Nok et arbeidskrav skulle gjennomføres, nemlig en narrativ analyse av Martin Scorseses mesterverk.

Beklager alle Scorsese tilhengere og Taxi Driver fans. Jeg ble ikke frelst. Det er ingenting i filmen som appellerer til meg i det hele tatt. Jeg liker ikke Robert De Niro, jeg er ingen stor tilhenger av film-noir eller neo-noir, jeg takler ikke jazz og jeg får angst av dårlig sfx. 

You're only as healthy as you feel.

 Travis Bickle (Taxi Driver)

Etter mange timers lesing, film-titting og notatskriving begynner jeg så vidt å se lys i tunnelen og jeg hater ikke filmen så dypt og intenst som i begynnelsen. Filmen er jo faktisk litt interessant, men den er alt for vanskelig for lille meg å analysere.

Hovedkarakteren Travis er så sinnssykt innviklet samtidig som han stadig utvikler seg. For hver gang jeg ser filmen blir jeg bare mer å mer klar over hvor lite sosial intelligent han er. Nå har jeg skrevet litt om enkelte scener som fremhever hans lave EQ som også er med på å understreke hans forandring. Heldigvis for meg er det en gruppeoppgave og vi skal ikke levere før klokka 1600 i morgen.

 

IMDb 

Midnight in Paris 2011

Etter gårsdagens Oscar-natt skjønte jeg fort at jeg hadde en del filmer jeg må få sett. Spesielt de som var nominert til Best Picture!

Owen Wilson er seg selv lik i filmen. Karakteren er ikke så fremragende som forventet, men hans fascinasjon av Paris og 20-tallet vekker interessen og fascinasjonen hos meg. Jeg har selv vært i Paris og vet hvor en fantastisk by det er. Etter to år på tegning, form og farge har jeg lært min dose kunsthistorie, hvor møte med disse store kunstnerne og forfatterne vekker en liten kunstner-gnist i meg.

Rachel McAdams er alltid like vakker, men jeg hadde forventet å se mer av henne. Fraværet av Inez (McAdams' karakter) får fokuset over på Gil (Wilson). Jeg må si at Wilson passer utrolig godt til rollen; den litt vimsete og fraværende væremåten og den litt nølende måten å prate på passer perfekt til karakteren.

Rett og slett en nydelig film med nydelig mise-én-scene.

IMDb