Tanner Hall 2009

Etter å sett The Girl with the Dragon Tattoo, ble jeg nysjerrig på Rooney Mara (Lisbet Salander), ettersom jeg ikke kunne huske å ha sett henne i andre filmer. På IMDb fant jeg ut at hun har spilt i Tanner Hall, som virka litt kjent for meg. Jeg er fortsatt usikker på om jeg har sett den før.

Anyways, jente-internat-skole er hovedplottet. Mye kan skje, og jeg klarer fortsatt ikke helt å sette fingeren på hele filmen: Det er noe merkelig med den. En slags spenning og nysjerrighet. Jeg føler den usikkerheten Fernanda (Mara) har i filmen, gjør at forholdet mellom henne og Gio (Everett Scott) blir superfascinerende. Det skal heller ikke kostes under teppet at jeg er litt betatt av Tom Everett Scott, noe som kanskje gjør at det forholdet mellom karakterene fremmer mer følelser hos meg enn hos andre. 

Samtidig som det er et lite spill mellom ung-gammel dem i mellom, er leken mellom Kate og Mr. Middlewood morsomt og spennende, dog mer uskyldig. En scene mellom Mrs. og Mr.Middlewood er hysterisk, å jeg bare satt med vid åpne øyne - litt sjokkert - mens jeg humra for meg selv.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes dette var en bra film, men jeg liker filmatiseringen av de forskjellige sidene av et forhold. Forholdet mellom unge, lesbiske, eldre og gifte; det virkelig fascinerer meg, da kjærligheten har så alt for mange sider og versjoner, slik at ingen forhold mellom noen mennesker er like på noen måter. 

IMDb

Eirin Brockovich 2000

Noen ganger glemmer vi eldre og bra filmer. Jeg (for min del) hadde nesten glemt Eirin Brockovich. Jeg så den for en ukes tid siden, og hadde en samtale om den i går. Enkelte filmer er superbra på grunn av det visuelle, ekstraordinær filming og klipping, med flotte effekter. Andre filmer er magiske på grunn av dype, flotte og viktige historier, slik som den i Eirin Brockovich.

Har du ikke sett filmen, så handler den om en singel småbarnsmor, som etter mye om og men får seg jobb hos et advokatfirma. Der kommer hun over en sak som gjør henne svært nysgjerrig, og begynner etterhvert å etterforske denne saken på egen hånd. Hun utnytter den kvinnelige sjarmen sin for å få tak i nødvendige papirer, og bevis mot et stort Gass- og elektrofirma kaldt PG&E. 

I just went out there and performed sexual favors. 
Six hundred and thirty-four blow jobs in five days... 
I'm really quite tired. 

Julia Roberts (Eirin Brockovich)

Filmen er basert på en sann historie, og kvinnen, Eirin Brockovich er selv med i ett lite halvminutt i starten av filmen som servitør. Julia Roberts spiller denne fantastiske kvinnen, og flotte Aaron Eckhart er også med, nesten ugjenkjennelig med langt hår og skjegg.

IMDb

Mr.Brooks 2007

Oh God... God, grant me the serenity to accept the things I cannot change. 

Mr.Earl Brooks (Mr.Brooks)

Den dype og mystiske teksten innledningsvis setter standaren for resten av filmen, for mystikken er der hele tiden. Hvem er Mr.Brooks? Hva er hans hemmelighet? Sammen med det mystiske sountracket og Mr.Brooks desperate hvisking til seg selv, gir det et nervepirrende inntrykk. Jeg sitter å bare venter på hva som skal skje, og er konstant nysgjerrig. Spenningen og spørsmålene er mange.

Det er hans alter ego (William Hurt) som trenger fram hans dødelige lyster. Faren for å bli tatt setter han i en vanskelig posisjon, hvor detektiv Tracy Atwood (Demi Moore) kommer på sporet. Vi følger ikke bare Mr.Brooks liv, vi følger også detektiv Atwoods som går igjennom en skilsmisse som setter hennes etterforskning i fare.

Jeg liker rollen til Demi Moore, selv om jeg ikke er så veldig fan av henne. Den rike arvingen som skal motbevise sin far ved å gjøre ting selv; hun skal jobbe som politi istedetfor i familiebedriften. Hun er sta, med skikkelig stå-på-vilje, hun liker virkelig jobben sin og er god til det.

Skildringen av forholdet mellom Mr.Brooks, hans alter ego og det å ha tvangstanker synes jeg er smart løst. I stedet for å ha den der "filmet fra forskjellige vinkler, mens man prater til seg selv" - greia, som vi kjenner fra bl.a. Gollum i LotR, har de satt inn en egen person med ett annet utseende. Dette gir alter egoet en helt egen personlighet som kanskje gjør det litt lettere å forstå.

IMDb

Drive 2011

Enn at jeg ikke oppdaga filmen Drive før nå nylig! Den er jo på mange Topp10-lister av filmer fra 2011. Med en av mine favoritter Ryan Gosling i hovedrollen, er filmen magisk. For meg gjør han hele filmen, mens jeg har hørt andre som ikke har vært like fornøyde med det.

How about this - shut your mouth or I'll kick your teeth down your throat and I'll shut it for you.

Driver (Drive)

Den kortfattete og navnløse hovedrollen gir filmen et mystisk preg, der hvor det ikke alltid er like lett å forstå alt ved første øyekast. Jeg elsker hvor rolig og kontrollert han virker til enhver tid, så sinnssykt care! Tøffe bil-scener, rå vold, og forbudt kjærlighet, trenger jeg å si mer? Her er det masse kul filming og klipping, og med en simpelthen genial heis-scene (som jeg ikke er alene om å digge). Jeg forstår godt at denne topper listene for 2011!

Fraværet av lyd og støy, samt det rolige tempoet (i de fleste scener), skaper en spennende og litt sær stemning: Det er det visuelle som er det viktige. Mens den gromme motorlyden gir en energisk følelse, vekker den spesialskrevne syntpopen en spesiell nervepirrende nysgjerrighet. Soundtracket er flott altså!

******

IMDb
FilmWeb

Summer Coda 2010

Siden jeg har Dokumentarfilm-eksamen om ca. to timer, har jeg selvfølgelig ikke fått sove i natt. Hva er da bedre å gjøre enn å se film?

Etter å sjekka opp Rachel Taylor på IMDb kom jeg over en av filmene hun har spilt i, nemlig Summer Coda fra 2010. Av ren nysgjerrighet måtte jeg se den, mye på grunn av at det bare var 188 brukere som hadde rata den (til bare 6.2).

Summer Coda handler om Heidi, som etter mange år i USA har vendt tilbake til Australia. Første halvtime av filmen handler om reisen til hennes fars begravelse hvor hun møter sin stefamilie. Reise er definitivt et stikkord, både fysisk og psykisk. Heidi møter Michael som eier en svær appelsingård. Begge to har hver sin sorg og historie som sakte men sikkert kommer frem. Vennskapet dem i mellom utvikler seg sakte, samtidig som vi også får møte en sammensveiset gjeng appelsinplukkere.

Den lille dosen klisjèer er vel overkommelig, ihvertfall for oss jenter. Stemningen og tempoet i filmen er så utrolig behagelig som gjør at hele narrasjonen flyter godt gjennom hele filmen. Visuelt er den også utrolig vakker da regisøren har latt lyset og den vakre Australske naturen få spille en stor rolle.

Hey, Orange Juice! I can smell that!

Heidi (Summer Coda)

Det som appellerer til meg i denne filmen er drømmen, eller fantasien om å bare slippe alt. Reise av gårde! Ta strøjobber, for eksempel som appelsinplukker. Oppleve å se verden. Møte fremmede mennesker og danne tette vennskap. Å slippe det dagelige maset med utdannelse, fast jobb og stabil økonomi. Ansvar...

Noe jeg forguder med denne filmen er slutten: Jeg skal la være å si hva som skjer, men den er nydelig.

IMDb

Red Dog 2011

Herre Gud i himmelen! Nå har jeg nettopp cried my heart out av den nydelige filmen Red Dog. Det var bare helt tilfeldig at jeg kom over den på IMDb og fant ut at den måtte jeg se.

Filmen er basert på en Australsk legende om den fantastiske hunden Red Dog. Den kan leses her uten at det ødelegger filmen alt for mye, men jeg vil anbefale å se filmen først. Jeg vil i alle fall ikke fortelle mer for ikke og spoile filmen for noen. Denne filmen ble jeg rett og slett forelsket i på grunn av en fantastisk historie, med en flott oppbygging og i tillegg en utrolig bra visualisering. Mise-én-scene under hele filmen er NYDELIG, etter min smak.

IMDb

Legenden - Wikipedia

Free Improvisation 2011 (Dokumentar)

Med handholdt kamera møter vi franske Jean Claude Jones, en 60 år gammel jazzmusiker bosatt i Jerusalem. Jean Claude har Multipell Sklerose, han har hatt sykdommen i 20 år. Han er fast bestemt på å fortsette med musikken så lenge han klarer.

There are three people involved in living with someone with a chronic disease: me, him, and the MS.

Jean Claude's kone

Åpningsscenen dere får se under her, er så utrolig nydelig. Den har ett sårt, men humoristisk preg over seg.

 Musikken til Jean Claude er noe helt spesielt, hvor han trommer av gårde på kontrabassen sin. Han slår og vrir på strengene og lager sine helt egne rytmer og lyder, som til sammen blir utrolig flott og fascinerende både å se og høre på. Musikken er en stor del av filmen da det både er et av filmens tema, men og fordi den spilles i så store deler av filmen.

Filmen har et utstrakt bruk av nærbilder som et virkemiddel for å skape nærhet, noe som igjen gir en følelse av at han lar oss komme tett på ham. Den følelsen får filmskaperen godt frem hos seeren i nærbildene når Jean Claude spiller; hans uttrykk viser så mange følelser. Klippingen er ikke veldig rask, slik at seeren rekker å tenke og observere en del, noe som også bidrar til å bygge opp følelsen av å komme tett innpå.

Filmen handler mest om Jean Claude, men det er vanskelig å unngå å legge merke til unge Ariel og deres spesielle vennskap. Selv om filmens tema er både musikk og MS, bærer den også et sterkt preg av vennskap og det nære forholdet mellom lærer og elev.

Det var nok vennskapet og forholdet mellom de to som grep meg mest i denne filmen. Hvordan en 60 år gammel mann med en kronisk sykdom kan få ett så tett og nært forhold til en frisk tennåringsgutt.

 MS er en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet, altså ryggmargen og hjernen. Det kan føre til nedsatt syn, koordinasjonsvansker, dårlig førlighet og lammelser. Hvor fort og hvor dårlig pasientene blir av sykdommen varierer veldig.                                                           

    MS - Wikipedia

Free Improvisation - IDFA
Ariel Bio

Film Studies - Ryan Gosling

Som de aller fleste synes jeg ALT annet er mye morsommere enn pensumlesing i eksamensperioden. I tillegg har jeg vært sengeliggende i over en uke med bronkitt. Eksamens-humoren til hele klassen begynner å være sterkt preget av lite søvn og mye lesing. En slager på facebook-gruppa er "nevn din siste dotur med en filmtittel" eller "nevn din siste fis med en filmtittel". Jo senere utpå dagen det blir, jo morsommere er det.

Da en link til disse bildene ble sendt på facegruppa, fikk det litt for mange "likes" under normale omstendigheter og jeg lo meg skakk. De fleste jentene i klassen har ett lite crush på Ryan Gosling, meg inkludert.

Tumblr - Gosling