Fucking Åmål (1998)

Fucking Åmål vant flere priser, blant annet Beste Film ved Filmfestivalen i Berlin, Roterdams internasjonale filmfestival og Guldbaggen. Den fikk også Guldbaggen for beste regi, beste manuskript og beste kvinnelige hovedrolle (Alexandra Dahlström og Rebecka Liljeberg fikk hver sin Guldbagge).

Vi blir presentert for de ulike rollene man ofte kan se på en ungdomskole, det å være populær eller upopulær. Elin er veldig populær og har klint med ”alle guttene på skolen”, hun er i den populære gjengen og gjør mye utav seg, Åmål føles for lite for henne. Når hun har kysset Agnes prøver hun å fornekte følelsene sine og dekke over legningen sin. Når søsteren mistenker at Elin er forelsket blir hun sammen med Johan, og har sex med han for å skjule at hun ikke kan slutte å tenke på Agnes. Det er med på å forsterke temaet seksualitet. 

Agnes er hennes rake motsetning, hun er stille og innesluttet, hun har bare en venninne og til og med der sier hun at de bare er venner fordi ingen andre vil snakke med dem. Agnes er ærlig ovenfor seg selv om legningen sin, og holder det ikke direkte skjult selv om hun ikke sier noe om det.  Agnes er vegetarianer og er forelsket i en annen jente. Moren til Agnes vil at datteren skal ha et normalt liv og at hun skal passe inn, hun er svært kontrollerende. Hun arrangerer et selskap datteren ikke vil ha og gir en flaske vin til Elin og Jessica som en slags bestikkelse for at de skal tilbringe tid med Agnes. Det er tydelig at hun ikke forstår sin egen datter. Agnes liker ikke livet sitt og på bursdagen sin gråter hun, prøver å kutte pulsåren med et barberblad og skriker at hun ønsker å dø. 

At ungdomsårene er vanskelige er ingen hemmelighet og filmen tar opp tema som nå, 15 år etter, er like dagsaktuelle. Både homofili, seksualitet og selvskading er tema som er utrolig aktuelle da, som nå. 

Lukas Moodyson kritiserer ideen om den idylliske småbyen i det svenske “folkhemmet”, folk har det rolig og forutsigbart, men  de virker ikke særlig lykkelige av den grunn.

Janteloven regjerer, når de andre forteller om de forskjellige yrkesfagene de vil gå på, skyter de raskt ned Elins drømmer om å bli psykolog eller modell, “du er for kort til å bli modell” sier de.

Filmen har en veldig bevisst lavbudsjetts indie stil, den er kornete og litt mørk i lyssettingen, den ser ut til å være filmet med håndholdte dv-kameraer(digitalvideo) som hadde blitt allment tilgjengelig i perioden den ble laget i. Visuelt likner den på Von Triers dogmestil, som var svært markant da filmen ble laget. Kuttene er ofte brå, men ikke like voldsomme som i dogme. Det brukes ofte en litt klønete zooming inn på karakterenes ansikt som understreker filmens direkte og naturalistiske stil. Mise-én-scene går i samme, form, tekstur og fargeskalaen som går i gultoner. Musikken i filmen er i stor grad musikk som karakterene kunne tenkes å høre på, den starter ofte diegetisk i en innstilling med at noen f. eks skrur på et stereoanlegg, men fortsetter så i neste innstilling som ikke-diegetisk, uten romklang. Påtross av de spesielle stilgrepene som er gjort, er filmen ellers ganske tradisjonelt bygd opp med en lineær A til B historie. 

IMDb 

Another Earth (2011)

Ah, i dag har jeg sett en herlig film! Vi hadde tatt den opp på tv'en, så det eneste jeg viste om den var at det skulle være en sci-fi film. Noe jeg som regel ikke er så begeistret for. Jammen fikk jeg en overraskelse der.

Filmen handler om Rhoda, som kjører i fylla og kræsjer inn i en annen bil. Damen og sønnen dør i bilulykken, men mannen overlevde og havnet i koma. Samme dag er en ny planet oppdaget i solsystemet. Planeten er en duplikat til jorden.

Fire år etter ulykken kommer Rhoda ut av fengsel, hun finner ut at mannen i bilulykken overlevde og våknet opp fra koma. Rhoda drar for å fortelle at det var henne som drepte konen og sønnen hans, og for å be om unnskyldning. Hun klarer ikke å fortelle sannheten, men sier i stedet at hun kommer fra et vaskefirma som tilbyr en gratis vask. Derfra blir hun bedre med enkemannen John.

Samtidig blir vi mer kjent med den andre "verden" og at det er liv på planeten. En heldig person skal få reise til "verden 2" og Rhoda sender inn en søknad.

Filmen er utrolig skjønn, mise-én-scene er nydelig i kalde blåtoner. Det er mye håndholdt kamera, men det virker overhode ikke forstyrrende, men er med på å gi filmen en mer kunstnerisk følelse. Den klassiske musikken er utrolig passende og fullbyrder filmens melankolske uttrykk. Voice over'n med Rhodas tanker får fantasien til å vandre.

Tanken på om det finnes en identisk verden er ikke akkurat realistisk, men tanken på liv i rommet er for meg ikke helt fraværende. Universet er uendelig noe som er ubeskrivelig innviklet og vanskelig å forstå seg på. At det ikke er liv på NOEN av alle planetene som finnes i en av de forskjellige galaksene føles liksom feil. Hvordan kan det ha seg at det bare er liv på EN planet, når det finne så uendelig mange av dem? Hvem vet, om 100 år kanskje vi har oppdaget en planet med menneskelignende, intelligente skapninger.

Hva tenker du om en en lignende planet og liv i rommet?

IMDb

The Following

I dag startet serien "The Following" på norsk tv. Jeg begynte å se serien for en ukes tid siden, enda det er over en månede siden jeg ble tipsa om den. Allerede ved første episode angret jeg på at jeg ikke hadde begynt å se serien tidligere.

Serien er sykt spennende når seriemorderen Joe Carroll har samlet sammen en kult av følgere som dreper etter hans ønske. Kevin Bacon spiller hovedrollen som den tidligere FBI-agenten Ryan Hardy. Hardy sliter med dårlig hjerte etter han ble knivstukket av Joe Carroll da de fanget ham og satte han i fengsel første gang. Hardy har under og etter etterforskningen fått et svært nært forhold til Carrolls x-kone Claire Matthews, noe som gjør at han er en viktig spiller i Carrolls syke spill.
Her er det flere spennende karakterer med hver sin historie om deres forhold til Joe Carroll. Han underviste ved universitetet og skrev en bok hvor han omtalte mord på lik linje med kunst. I følge Carroll er det noe vakkert ved det.

Det som fanget meg mest med serien er det at man aldri vet hvem som er en av Carrolls følgere, her er det politifolk og naboer som plutselig vender våpenet mot det neste offeret. Man vet ikke hvem som svikter eller hvem som er til å stole på. Derfor ligge spenningskurven relativt høyt meste parten av tiden.

Så langt i serien synes jeg de 2-3 første episodene var ekstremt spennende, hvor de påfølgende 4-6 episodene ble litt mer kjedelig, selv om det er masse informasjon og spende hendelser man ønsker å få med seg.

IMDb

Cyberbully (2011)

Etter jeg blogga om "Trust" ble jeg tipsa om TV-filmen "Cyberbully". Jeg glemte selvfølgelig å nevne i "Trust"-innlegget, at foreldre også bekymrer seg for nettmobbing. Jeg har likevel en mistanke om at ikke alle voksne foreldre er klar over hvor mye nettmobbing det faktisk er.

Cyberbully har veldig lik oppbygning som "Trust" og veldig mange likhetstrekk generelt. Filmen er en ganske typisk High School film, men jeg synes filmens tema er utrolig viktig, i likhet med "Trust". Det er nok ikke en god film i filmens forstand, men den får frem budskapet på en måte som er lett å forstå. Jeg tror det er mange jenter som kan kjenne seg igjen på én eller annen måte.

Nettmobbing er som det sies i filmen, noe som ikke føles ekte før du er den som blir mobbet. Det er lett å slenge en stygg kommentar på et bilde, en blogg eller en videosnutt når ingen vet hvem du er og du kan gjemme deg bak dataskjermen.

Noe jeg lærte på et MOT-møte på videregående er at det ofte "må ti positiv til, for å rette opp én negativ". Likevel skal det mye til for en person å glemme de stygge kommentarene. Folk har blitt så feige og overflatiske! Det er helt greit at du ikke synes at hun/han er pen eller har pene klær, men du hadde aldri gått bort til en vilt fremmede personen og sagt det til dem eller kalt dem navn, det er ikke greit! Hvorfor tillater folk seg da, å skrive det til dem!? Det gjør minst like vondt! Bare les gjennom kommentarene på bloggene til de på topplista. Det er helt sykt hvor mye pes noen av dem får.

Hva skjedde med respekt og folkeskikk?

 IMDb

Trust (2010)

Det blir litt dårlig med denne bloggingen min, men slik får det bare være. Jeg orker ikke å skrive om filmer jeg ikke liker eller ikke provoserer meg.

For noen uker siden så vi "Trust" fra 2010. Filmen tar opp et veldig aktuelt tema i disse dager. Internett er så lett tilgjengelig, folk lever jo gjennom internett. Stadig ser jeg yngre barn med smart telefoner, laptop og iPad. Ofte er hovedgrunnen til at foreldre ikke vil la barna få fri tilgang til internett er porno og pedofile.

"Trust" forteller om tenåringen Annie som får en Macbook i bursdagsgave. Hun har smart telefon og har fri tilgang til internett. Gjennom nettet møter hun Charlie, litt etter litt kommer det frem at Charlie ikke er like gammel som henne, men litt eldre. Etter hvert avslører han at han er enda litt eldre. Likevel opprettholder de kontakten og Annie går etter hvert med på å møte internett-forelskelsen sin.

Man kan jo tenke seg til hvor det går der i fra. Jeg tror denne filmen kan være en eye-opener for mange unge jenter der ute. Det er skremmende hvor lettlurte og naive tenåringsjenter er. Jeg har jo vært det selv og er nok fortsatt en smule naiv og tror det beste om folk, men det finnes så mange skumle manipulerende mennesker i verden. Man kan nesten ikke ta for mange forhåndsregler.

Selv om filmen er skremmende og ekkel på mange vis, føler jeg at den kunne vært veldig forklarende for tenåringer om hvorfor foreldrene er overbeskyttende og hva de er redde for. Man tenker gjerne "det kommer jo ikke til å skje meg". Sannsynligheten for at det skjer deg er vel ikke langt unna sannsynligheten for at du vinner Lotto, men du fortsetter å spille like vel...

Hvem vet!? Better safe than sorry, sier nå jeg.

IMDb

Mine favoritt Julefilmer

God advent! Jeg tenkte jeg kunne nevne noen av mine favoritt julefilmer (I tilfeldig rekkefølge). Jeg er helt avhengig av å kunne se julefilmer for å komme i julestemning, og er livredd for ikke å ha julestemningen i kroppen når jula ringes inn.

Min absolutte favoritt er animasjons filmen "The Polar Express". Den er så utrolig søt og herlig, med gode, behagelige animasjoner. Den spiller på tvilen om Julenissen virkelig finnes, hvor barn som tviler får være med Polar Ekspressen til Nordpolen for å se Julenissen. Dessuten er en av de søteste julesanger med i filmen, den kan du høre HER.  

"The Holiday" må også sees før jul. Jeg har aldri vært spesielt tilhenger av Cameron Diaz, men hva gjør vel det når vi har både Jude Law og Kate Winslet. Dessuten er hun ikke så ille her, og er faktisk bittelittt morsom. Stemningen i filmen med både humor, romantikk og kjærlighet er utrolig herlig og balansert. Litt klisjeer tåler vi, spesielt i disse juletider.

"Home Alone" er alles klassiker. I år har faktisk Hjemme Alene-film nummer 5 kommet. Den har jeg dessverre ikke hatt tid til å se enda, men slik som de andre oppfølgerne i serien, vil jeg tro at 1'ern fortsatt er best. Jeg må innrømme at jeg lo ganske mye mer under filmen da jeg var yngre, selv om jeg ler litt den dag i dag.

Kjærlighets filmen "Love Actually" er også en av mine må-se julefilmer. Jeg liker filmens oppsett, hvor vi følger flere søte og romantiske historier samtidig, hvor de på en måte blir samlet til slutt.

 En julefilm, som kanskje ikke mange forbinder med jul er "The Long Kiss Goodnight" fra 1996. Dette er en action film, hvor en x'spion har mistet hukommelsen og startet et nytt liv. Ved en tilfeldighet blir hun filmet og vist på TV, slik at hennes tidligere fiender, som trodde hun var død, ser henne. Filmen er relativt spennende og har bare små hint av julen i seg, likevel er det nok til at kanskje guttene også får litt julestemning.

Jeg er kanskje litt barnslig når jeg sier at jeg er stor tilhenger av Tingeling, og da spesielt de nye Tingeling filmene. Jeg liker animasjonene så godt! Derfor vil jeg også nevne "Secret of the Wings", som er den nyeste Tingeling filmen. "Secret of the Wings" handler kanskje ikke så mye om jula, men mer om vinter. Den gir meg likevel litt julefølelse og den er så søt. Filmen passer kanskje best til ungene, men er vi ikke alle litt barn i adventstiden og i jula?

Ellers må jeg også nevne "How the Grinch Stole Christmas", "A Christmas Carol", "The Nightmare Before Christmas" og den romantiske komedien "Serendipity".

Kom gjerne med tips til flere gode julefilmer! 

The Polar Express - IMDb
The Holiday - IMDb
Home Alone - IMDb
Love Actually - IMDb
The Long Kiss Goodnight - IMDb 
Secret of the Wings - IMDb
How the Grinch Stole Christmas - IMDb
A Christmas Carol - IMDb
The Nightmare Before Christmas - IMDb
Serendipity - IMDb

No Reservations (2007)

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har blogget. Det er nok ingen filmer som virkelig har imponert meg i det siste. Selv om både The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises var bra, så hadde jeg liksom forventet liiitt mer..

Uansett så hadde jeg tenkt å skrive litt om en av mine favoritt filmer, No Reservations. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har sett den, den er så utrolig behagelig. Ja, behagelig er faktisk ordet som beskriver filmen best. Selv om filmen har en litt trist undertone, gjør soundtracket at filmen er rett og slett behagelig. Filmen er perfekt for jentekvelder, alenekvelder, sove-film eller en litt romantisk kveld med kjæresten.

 Dette er den første filmen jeg ser med Cathrine Zeta-Jones hvor jeg synes hun passer til rollen og spiller bra. Jeg er en stor fan av Abigail Breslin som er utrolig sjarmerende, flink og søt i de aller fleste filmene hun spiller i. Aaron Echart trenger jeg kanskje ikke å si mye om, han er morsom og sjarmerende i No Reservations, noe anderledes enn rollen i The Dark Knight.

Jeg blir så fascinert og oppslukt i måten Kate (Zeta-Jones) snakker om mat på, hvor dedikert og lidenskapelig hun er til yrket sitt. Grunnen til den fascinasjonen er vel at jeg er så glad i å lage mat selv, og skulle ønske jeg hadde den kunnskapen og lidenskapen Kate har.

Det er soundtracket jeg elsker mest ved filmen, det er så rolig, muntert, behagelig og riktig.

IMDb

The Tall Man - 2012

Jeg ble tipsa på twitter i går om filmen The Tall Man. Beskrivelsen som fulgte var "en litt spennende thriller som overrasker". Og vist overrasket den!

Jessica Biel spiller utrolig godt, jeg har aldri klart å bestemme meg for om hun er en god eller okei skuespiller, men i The Tall Man liker jeg henne. Karakteren hennes forvirrer meg nokså, men det gjør at filmen er så spennende.

 All uvitenheten gjennom filmen holder interessen, nysgjerrigheten og spenningen oppe. Den har noen skumle scener, hvor mørket, uvissheten og soundtracket fungerer bra. Jeg for min del gikk veldig frem og tilbake med hvem jeg trodde var de/den slemme. Og utbrøt flere ganger under filmen "jeg skjønner ingenting jeg..?!". Fult oppslukt i filmen, ble jeg nesten frustrert over å ikke skjønne sammenhengene.

Jeg likte i alle fall filmen utrolig godt, kjempe spennende. Jeg likte spesielt godt at man ikke skjønte helt hvem som var den slemme og at filmen ikke slutta der det så ut til at den skulle gjøre.

IMDb