IDFA (International Documentary Film Festival in Amsterdam)

Da har jeg tilbrakt en hel uke i Amsterdam for å delta på IDFA. Vi så fem dokumentarfilmer, som vi nå skal skrive en oppgave om.

Ikke alle av oss var like flinke deltakere og ble mer opptatt av byen og festing enn dokumentarfilmene. Til mitt forsvar gikk jeg bare glipp av én film, det gjorde de andre på gruppa også. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok meg råd og tid til å se flere enn disse filmene, men vi får være flinkere neste år!

Filmene vi hadde valgt oss ut var:
"American Movie"
"Beer is Cheaper than Therapy"
"Ecstasy of Order: The Tetris Masters" 

"The Passenger"
"The Sexperience 1000"

Vi gikk dessverre glipp av Beer is Cheaper than Therapy, da den ble sendt litt for tidlig i forhold til hva forrige kvelds alkoholinntak tillot. Heldigvis ble det sendt to filmer da vi skulle se The Passenger. Da The Passenger var ferdig ble Free Improvisation presentert. Free Improvisation var en flott film, med en utrolig fin historie om jazzmusikeren Jean Claude Jones; hans forhold til musikk, sykdommen MS og eleven hans Ariel. Jeg anbefaler den for alle musikkinteresserte! Etterpå ble det spørsmål til regissøren Doron Djerassi. Det er det som er det beste med å delta på festivaler: Å få møte regissørene, stille spørsmål, å høre deres opplevelser rundt filmen.

The Sexperience 1000  trodde jeg skulle være kjempespennende, mest pga tittelen og ikke fordi jeg hadde lest så nøye på infoen på IDFA's nettsider. Det var heller en stor skuffelse, da det hele var mer en presentasjon av en nettside med informasjon, spørsmål og svar ang. sex og seksualitet.

Ellers gjorde Tetris-filmen et godt inntrykk. Jeg har aldri spilt spesielt mye Tetris, men filmen ga absolutt mersmak. Det er så utrolig fasinerende å se hvor oppslukt og viktig en så liten ting kan være for enkelte. Det er vel som de fleste jenter som ikke kan forstå seg på hvordan gutter kan sitte i timevis å spille diverse dataspill. Da er det vel enda mer uforståelig hvordan noen kan bruke så mye tid og energi på ett så lite varierende spill som Tetris.

Amsterdam er en utrolig flott og fasinerende by. Aller mest er kulturen med hasj og horer det mest fasinerende. Alle røyker hasj overalt og horene står i hvert sitt vindu, hvor menn bare kan spasere inn og kose seg for hele 50 euro (ca 390 kr). Jeg ble småsjokert av å møte familier med barn i Redlight District. Amsterdam er absolutt en by verdt å dra til, men jeg for min del ville aldri dratt dit med familien. Dette er byen man drar til med kompiser og/eller venninner.

Dersom noen tenker seg en liten tur til Amsterdam kan jeg anbefale hostellet vi bodde på St.Christopher's. Flott hostel med frokost frem til kl.10 og rene håndklær hver dag. Litt harde senger, men billig.

Serietips

Følger du med på mange serier? Jeg ser på alt for mange og sliter av og til med å holde styr på når alle kommer ut. Heldigvis har jeg kommet over en nettside som hjelper meg å holde styr på alle seriene; når de kommer ut og når det kommer en ny sesong.

HER krysser du av de seriene du følger med på, så trykker du på "Save Filter". Deretter får du opp en kalender som viser når dine serier blir sendt. Husk da å lagre siden som bokmerke og klikk videre for å se neste måned.

Det som er kjekt er at du slipper å være medlem eller logge inn for å bruke nettsiden!

Her ser du november-måneden min. Litt travel, men det er bra jeg har søndagene ledig ;)

Garden State 2004

Jeg har hatt filmen lenge, men det var først i dag jeg fikk fomla meg til å se den. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke har sett den tidligere, fordi da ville jeg ha sett den mange ganger allerede!

Filmen er så utrolig vakker, fylt med latter og kjærlighet.

You know that point in your life when you realize the house you grew up in isn't really your home anymore? All of a sudden even though you have some place where you put your shit, that idea of home is gone.  Andrew Largeman (Garden State)

Det er faktisk Zach Braff som har både skrevet og regissert filmen, i tillegg spiller han hovedrollen Andrew. Zach Braff er nok best kjent som J.D i Scrubs og enda jeg ikke ser så alt for mye på Scrubs, synes jeg det var herlig å se han i en litt annen rolle. Natalie Portman er også vanvittig sjarmerende i filmen (as always) og spiller det elskbare vesenet Sam.

Jeg velger å ikke komme med noen spoilere denne gangen, men kort sagt handler det om Andrew som kommer hjem til morens begravelse. Han må ta ett oppgjør med sin far som han har ett anstrengt forhold til, Han møter gamle kammerater igjen og sjarmisen Sam (Natalie Portman).

I know it hurts. That's life. If nothing else, It's life. It's real, and sometimes it fuckin' hurts, but it's sort of all we have. Sam (Garden State)

IMDb

Salmer fra kjøkkenet (2003)

Jeg brukte lang tid på å få sett hele filmen, fordi jeg syntes den så forferdelig kjedelig ut i begynnelsen. Da jeg endelig tok meg selv i nakkeskinnet og så hele filmen, satt jeg igjen med en herlig (både trist og glad) følelse. For en vakker film!

Salmer fra kjøkkenet handler om et svenskt forskningsprosjekt på 1950-tallet, på enslige menns kjøkkenrutiner. Svenske Folke Nilsson skal observere norske Isak Bjørnvik noe Isak ikke er særlig begeistret over. Utover filmen utvikler Folke og Isak et nært vennskap til tross for etterkrigstidens skepsis. Dette er noe nabo og kamerat Grant missliker sterkt og som dessuten er i mot Folkeinstituttets regler. Observatøren og forskningsobjektet ikke skal utveksle noen form for kontakt.

      Vi følger Folke og Isak som gradvis utvikler et tett bånd. Fra Isaks kalde oppførsel og avvisning, til Folkes observasjoner og til en forsiktig gest fra Folke når Isak har gått tom for tobakk. Det er ikke bare Isaks og Folkes vennskap som er viktig i filmen, men også Isaks og Grants forhold. Grant føler seg litt utenfor og uviktig da Isak finner en ny venn i Folke. Sjalusien er tydelig og sterk da Grant faktisk forsøker å få Folke drept ved å plassere husvognen hans på toglinjene.  

     

      Dette er i allefall en film jeg liker utrolig godt, selv om jeg ikke er noe spesielt begeistret for "kunst-filmer".

IMDb

The Time Traveler's Wife (2009)

Med kjekke Eric Bana i hovedrollen er The Time Traveler's Wife en fantastisk romantisk og eventyrlig film. 

I wouldn't change one second of our life together.

Clare Abshire (The Time Traveler's Wife)

Allerede som guttunge begynner Henry (Bana) å reise i tid. Dette skjer når som helst uten at han har noen kontroll over det. Av og til vet han hvor han havner slik at han kan planlegge møter frem og tilbake i tid.

Rachel McAdams spiller den sjarmerende og tålmodige Clare. Henry har stadig funnet tilbake til henne etter deres første møte da Clare var seks år. Kjærlighet oppstår selvfølgelig og etter noen år sammen prøver de å få barn sammen, noe som ikke går helt problemfritt for seg. At tiden går merkes godt på Clare; hvordan hun vokser fra jentunge til ung kvinne og videre til voksen dame.

Jeg elsker måten regissør Robert Schwentke får frem naturen og hvor vakkert det første møtet mellom Clare og Henry virkelig er: skillet mellom voksen og barn og hvordan de vokser sammen. Fra Clares første møte med Henry da hun var en jenteunge og Henry var voksen, men også Henrys første  møte med Clare, i biblioteket når Clare er en ung kvinne. 

The Time Travelers Wife er litt av et puslespill hvor det kan være vanskelig å følge med, i alle fall første gang man ser filmen. Vi dukker plutselig opp på tilfeldige scener, hvor ingenting henger helt på greip: Henry i ville slagsmål for så plutselig å forsvinne. Hvor Henry plutselig dukker opp med ett skuddsår i magen. Man må bare vente å følge med for å få svar på de forskjellige hendelsene. 

Filmen har fått litt varierende kritikk, men det er en enkel underholdningsfilm uten at den skal være alt for dyp. Passer perfekt til en romantisk kveld hjemme i kjærestens armkrok og et glass god rødvin. Som den håpløse romantiker jeg er, elsker jeg filmen.

IMDb

Sånger från andra våningen

Dette er en utrolig spesiell film. Da vi så filmen i dag og leste på coveret, kunne jeg ikke forstå hvordan filmen kunne få så mye god omtale. For meg var filmen helt skrudd. Rett og slett klin koko og et lite helvete å jobbe seg igjennom.

"You may not enjoy it but you will not forget it." 

Roger Ebert

Sant så sant. I hele dag har jeg gått å tenkt på forskjellige scener fra filmen. Ved nærmere ettertanke er jeg litt usikker på om jeg virkelig har så mye imot filmen, som jeg hadde rett etter å ha sett den. Filmen er surrealistisk og absurd. Den tar for seg tema som livet, døden, økonomisk krise, psykiske og fysiske utfordringer. Elendighet rett og slett. Like vell får du ikke den medfølelsen du pleier å få i store tragedier/dramaer. Dette er fordi filmen er filmet med long shots, hvor du ikke får den kontakten med karakterene som i andre filmer. En gammel regel sier: "Comedy in long shots, tragedy in close ups". 

Handlingen utspiller seg rett før tusenårsskiftet. Vi møter Karl/Kalle som er en slags hovedperson. På grunn av økonomisk krise brenner han ned møbelforretningen sin i håp om å få utbetalt penger fra forsikringsselskapet. Den ene av to sønner er innlagt på institusjon fordi "han skrev dikt tils han blev snorrig". Gjennom hele filmen møter vi flere mennesker som hver og en opplever sitt personlige nederlag.

En frivillig blir nesten sagd i to da et tryllenummer går galt. En mann får sparken på en svært pinlig måte etter å jobbet ved firmaet i over 30 år. En jente blir offret fordi kompaniene går konkurs. Folk har ikke råd til å jobbe.

I morgen skal jeg se filmen enda en gang og jeg ser mer fram til det nå. Det er mye verre enn man skulle tro - å tolke og analysere denne filmen. Med så mange forskjellige scener du ikke klarer å plassere inn i historien, som ikke påvirker det man tror er historien. Sannheten er at filmen ikke har noen handling. Den viser bare forskjellige absurde scener av hvordan byen rives ned av økonomisk krise, personlige nederlag og helt surrealistiske handlinger.

IMDb
Roger Ebert
Bilder

Film, fjernsyn og masse vitenskap, kanskje.

Etter X antall filmer og serier, har jeg da begynt å studere film og fjernsynsvitenskap. Etter tips fra en god venn fant jeg ut at jeg burde ha en film-blogg. Jeg har skrevet litt om filmer tidligere; både gode og mindre bra filmer.

Derfor blir dette en ren film- og fjernsynsblogg. Dette blir god trening for meg, i og med at det er dette jeg studerer. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å poste noen andre ting her også.