søndag 7. desember 2014

The Dark Knight (2008)

Nå er det jammen lenge siden jeg har blogga. Jeg tenkte jeg kunne legge ut eksamensoppgaven min fra Musikk og Lyd i film og fjernsyn. Oppgaven gikk ut på å analysere musikken og lyden i en valgfri film, hvor jeg da valgte meg favoritten The Dark Knight. Jeg skal prøve å fjerne en del unødvendig, slik som handlingsreferat og segmenteringsliste.

Lyden og musikkens funksjon i ”The Dark Knight”

I denne analysen vil jeg analysere The Dark Knight (2008) som er regissert av Christopher Nolan. Vedlagt er en segmenteringsliste, som jeg har delt opp etter scener. Dette har jeg gjort for å kunne dele opp filmen i mindre deler og deretter peke på bestemte lydeffekter og bestemt musikk i de delene. Først vil jeg sette filmen inn i en filmhistorisk kontekst, der jeg vil se nærmere på filmens sjanger og periode. Deretter vil jeg gå nærmere inn på filmens lydbruk og musikk og analysere dette. Men først vil jeg komme med et handlingsreferat fra filmen.

Filmhistorisk perspektiv, sjanger og periode                                          Bilde hentet her

The Dark Knight har hatt stor suksess og er på flere topplister over beste superhelt film, beste film fra 2000-tallet, og beste film basert på tegneserie. I tillegg har den vunnet flere priser, mest for Heath Ledgers rolle som Jokeren, men filmen fikk også Oscar for ”Best Achievement in Sound Editing”. Filmen har også hatt flere nominasjoner for beste lyd og vant blant annet ASCAP Film and Television Music Award ( IMDb a.) Filmen er nummer to i Christopher Nolans Batman-trilogi, og fordi han har presentert Batman Begins, skaper det visse forventninger til The Dark Knight, både visuelt og lydmessig. Noen av sekvensene i filmen er filmet i IMAX format, noe jeg vil komme tilbake til i lyd-analysen. The Dark Knight er på IMDb kategorisert som action, krim og drama film, og ut ifra dette får man da visse forventninger om hva man kommer til å se og høre. Ib Bondebjerg skriver at sjanger har en estetisk dimensjon hvor blant annet stilistiske trekk karakteriserer visse sjangre. (Bondebjerg, 1993, s.170). Filmen er også en superhelt-film til tross for at Batman ikke har superkrefter har han i stor grad unormal styrke og egenskaper ved hjelp av teknisk utstyr, både i drakten, våpen og kjøretøy. På grunn av dette utstyret, kan det også sies at filmen utnytter enkelte science fiction elementer. Denne påstanden begrunner jeg med det avanserte teknologiske utstyret Batman har, da fantastisk teknologi er noe som ofte blir forbundet med sci-fi. Fordi filmen er en superhelt-film, med en såpass avansert teknologi, gir det filmen visse friheter i bruk av lydeffekter tilhørende de forskjellige teknologiske elementene. Action-sjangeren er også flittig bruker av eksplosjoner, skudd og slag, som også gir friheter til lydeffektene, da forskjellige våpen og slag mot/med forskjellige gjenstander, vil avgi forskjellige lyder.                          

Det første tiåret i dette århundre vil bli husket som ”the superhero decade” hevder Gray og Kalamanidou (2011, s.1), der flere spektakulære superhelt-filmer har oppnådd ”box-office suksess”. Gray og Kalmanidou diskuterer også grunnen for denne suksessen, og kommenterer at filmene kom etter terrorangrepet 11. september i 2001, krigen i Afganistan og Irak krigen De reflekterer videre over at dette kan være årsaken til at man trengte superhelter, fordi superhelter skildrer håp og ideene om fred, sikkerhet og frihet (2011, s.3). Ved å se på IMDb’s liste over superhelt-filmer fra 2000 og til i dag, viser det hele 46 superhelt filmer (medregnet kommende filmer i 2015)(IMDb b.). 46 superhelt filmer på 15 år, hvor 26 av dem er fra 2000-2010, gjør at jeg vil si meg enig i Gray og Kalamanidou, og kalle dette for ”the superhero decade”.                
                                                         
I boken A History of Film Music (2008) av Mervyn Cooke skriver han om The modern mainstream, hvor han hevder at musikken i dagens Hollywood har forandret seg lite de siste tre tiårene, til tross for at den i dag er eklektisk i sin blanding av orkester, electronic, etniske og populære elementer. Filmmusikken i The Dark Knight er komponert av Hans Zimmer og James Newton Howard, og Cooke hevder at disse to er blant de som ofte havner i de tre kategoriene som Broughton har identifisert; å fange handlingen (mickey-mousing), foreslå stemningen, eller ikke henvise til ”noe spesielt” (Schelle 1999, 91, i Cooke 2008, 491). Denne kategoriseringen ble ansett for å gjelde tegnefilm, fantasi, komedie og noen action eventyr, fordi det ble sett på som ”for overfladisk” til seriøse emner. Peter Larsen (2013, s.175) hevder at Newton Howard og Zimmer er etterfølgere av John Williams, komponisten for Star Wars (George Lucas, 1977), som startet en renessanse for symfonisk filmmusikk. Zimmer har komponert musikk til over 160 filmer, og er kanskje mest kjent for musikken til Nolans Batman-trilogi, Løvenes konge (Roger Allers & Rob Minkoff, 1994) og Pirates of the Caribbian-trilogien (Gore Verbinsky & Rob Marshall, 2003-2011). James Newton Howard er komponisten bak blant annet The Hunger Games (Gary Ross, 2012), Den Sjette Sansen (M. Night Shyamalan,1999) og tv-serien Akutten (1994-2009).                                                                                                        
Michel Chion(1994, s.10) hevder at ørene oppfatter lyd raskere enn øynene ser, dette ser jeg som en begrunnelse for bruk av lydeffekter i film. Han hevder videre (s.11) at seeren ikke oppfatter den forskjellige hastigheten fordi de forskjellige ”verdiene” griper inn. Og at man ikke får et forvirret inntrykk, fordi raske visuelle bevegelser blir ”oppdaget” av auditiv tegnsetting i form av fløyter, rop, smell og klirrende lyder, som markerer bestemte øyeblikk som danner et audiovisuelt minne. På den måten er det dannet forventninger til hvordan skudd, eksplosjoner og slag skal høres ut i en slik action film. 

Analyse av lyd- og musikkbruken i filmen

Lyden

I filmens ekstramaterial fortelles det om hvordan filmingen med IMAX kameraene påvirket filmens lyd. Lyddesigner Richard King forteller at dialog-mikseren Gary Rizzo, filtrerte mye støy under IMAX-filmingen, men at de droppet lyden helt på de scenene det var lite dialog og erstattet det med foley og ADR (Automatic Dialog Replacement). Zimmer forteller at IMAX ga han mye rom til å la publikum være ”inne i lyden” og ga filmen en distinkt personlighet.                                                                                                 
Adorno og Eisler (2005, s.16) skriver om klisjeer, og forteller deretter at tilskueren vet at noe forferdelig skal til å skje ved bruk av et fredelig bilde som akkompagneres av skumle lyder. Dette kan vi se som et stort virkemiddel i The Dark Knight, spesielt med tanke på Jokerens egen lyd. Den hører vi allerede i segment 0 og i begynnelsen av segment 1. Lyden høres ut som en streng som blir mer og mer spent, og er helt på kanten til bristepunktet. Denne ubehagelige lyden kan man kalle Jokerens motiv. Bordwell og Thombson forklarer begrepet motiv i Peter Larsens bok som ”(…) ethvert betydningsfullt gjentett element i en film(…)”, mens Peter Larsen forklarer videre at elementer blir ”først til motiv hvis det gjentas – og gjenkjennes som en gjentagelse” (Larsen, 2013, s.47). Lyden er utrolig ubehagelig og er repeterende i filmen ut i fra om Jokeren i nærheten. Dette gjør at tilskueren vet at nå er Jokeren i nærheten, og noe forferdelig kommer til å skje. Lyden er tydelig i segment 1, der den er svakere eller fraværende når jokeren ikke er i bilde, men veldig sterk når han er i fokus. Også i segment 8 høres Jokerens motiv, da han først er på avstand, blir lyden sterkere når han trer lengre inn i rommet. Denne effekten kan lett sammenlignes med haiens lyd i filmen Jaws (spielberg, 1975), der man hører basstemaet når haien er i nærheten, eller for å få tilskueren til å tro at haien er nær.                                      

Hans Zimmer forteller i ekstramaterialet at han ville finne en ny tilnærming til skurken, og ville gjøre minimalt for å si det de ville si om karakteren, og at de ville definere han i én note, som til slutt ble til to noter som Zimmer hevder passer perfekt sammen. Celloen ble svaret på dette, der spenningen stiger akkurat slik at den ikke brister. Dette skulle være som noe som hvisket deg i øret, noe som sa at Jokeren er i nærheten.                      

Jeg vil også kommentere lydeffekter jeg ønsker å kalle sci-fi-lyd, lyder som høres teknologiske og ”unormale” ut, på grunnen av det avanserte og tekniske utstyret som blir brukt i filmen. I begynnelsen på segment 8 er det en sci-fi lyd, som kan minne om en ”svevende” lyd fra romskip slik man ser for seg i tegnefilmer, men dette er bare lyden av en metalldetektor, med en påfølgende pipende lyd som også er sci-fi preget. Sci-fi lyder kommer også til uttrykk i segment 10, når Lucius åpner skuffen med Batmans nye drakt. De lydeffektene som høres i segment 14 gir også en sci-fi følelse, både lyden fra mobilen som starter opp sonar-systemet og med våpenet som brettes ut. I samme segment får vinden Batmans vinger til å flagre, lyden skaper en autentisitet som gir en reel følelse av høy fart og stor luftmotstand. Disse lydeffektene er on-screen og er diegetisk, fordi de oppleves som ”naturlige” sammen med det visuelle. Et annet sci-fi element er lyden fra Tumbleren og Batpod’en (bilen og motorsykkelen), lyden minner mye om en flymotor som starter, eller oppstarten av et helikopter (tydelig i segment 36). I segment 35, når bilen er skadet og Batman ”utløser” batpoden, uler feilsignalene og varsel fra en voice-over som skal forestille bilen, dette er med på å gi bilen et mer levende uttrykk. Lydene er veldig teknisk, noe som ”bekrefter” hvor avansert teknologien i bilen er. Mange av lydeffektene brukt til tumbleren og batpoden minner mye om lydeffektene vi kjenner igjen fra Star Wars (George Lucas, 1999), og pod-racet (YouTube). I segment 67, der Batman bruker sonarsystemet og Lucius forklarer hvor klovner, gisler og SWAT befinner seg, er stemmen til Lucius vrid slik at den blir litt ekstra mørk og høres elektronisk og fremmed ut, dette gjør at sonarsystemet gir en forsterket følelse av avansert teknologi. Når jeg først er inne på stemmer, kan jeg også nevne Bruce Wayne’s stemme som endrer seg til en ekstremt mørk og rolig stemme når han blir Batman. Dette gjør at Batman nærmest får en egen ”personlighet” uavhengig av Bruce Wayne.                                                                           

Filmen utnytter også lydeffekter ved å forsterke lydkilden ved å ha et ”unaturlig” volum på for eksempel lyden av slag, skudd, bilkrasj og eksplosjoner. En overdrevet bruk av slike lydeffekter kommer godt til uttrykk i biljakt scenen i segment 35 og 36. Der lydeffektene får en forsterket effekt ved å bruke lite og rolig musikk i begynnelsen av segment 35, der musikken etter hvert fjernes helt og det kun er reallyd før Jokerens motiv kommer inn. Dette skaper en ”stillhet før stormen” opplevelse, som også blir forsterket av det svake Joker-motivet. Som Braaten, Kulset og Solum skriver (2000, s.32) har teknologien gitt ”den audio-visuelle uttrykksformen filmen et nytt register å spille på”, der stillhet og fravær av lyd har fått en ny uttrykkskraft. Akkurat samme effekt er brukt i segment 37, der hvor musikken forsvinner når Batman krasjer batpoden, og det går over til kun reallyd, før jokerens motiv begynner igjen.                                                                        
Filmen inneholder flere eksplosjoner, som også blir forsterket ved lydeffekter, både når bygningene Rachel og Dent er fanget i sprenges, når politistasjonen sprenges og sykehuset sprenges (Segment 46, 47 og 57). Eksplosjonene har en høy og overdrevet lyd, med en kraftig bass, som gjør at tilskueren får en følelse av trykket fra eksplosjonen.              
           
Det aller meste av dialoger foregår on-screen og diegetisk, men i en sekvens kommer Rachel inn som voice-over (segment 49). Rachel døde i eksplosjonen og Alfred leser brevet hun har lagt igjen til Bruce, at det er hun som leser opp brevet i en voice-over skaper en slags følelse av at hun er borte. Videre i segment 50 stiger en slags ”høyfrekvens” lyd, som er veldig ubehagelig, dette skaper et inntrykk av det ubehaget Harvey Dent føler etter å ha mistet Rachel.

Musikken

All musikk i filmen er pop-score, som vil si at musikken er spesialskrevet med utgangspunkt i populære sjangere. Dette gjør at musikken er mer fleksibel enn poplåter med en fast form med vers og refreng. Komponisten Hans Zimmer har gitt uttrykk for at han ønsket å bruke et punk-inspirert uttrykk i musikken (se filmens ekstramateriale). Hver av de tre hovedkarakterene; Batman, Two-face og Jokeren har fått hvert sin låt som representerer dem, i deres sinnstilstander. Låtene fungerer til en viss grad som et ledemotiv. Ledemotiv er en musikalsk idé som brukes for å representere og/eller symbolisere en person, en sinnstilstand, et sted og/eller en ting (Larsen, 2013, s.64). I The Dark Knight er det Jokerens ledemotiv som kommer mest til uttrykk som har det lett gjenkjennelige motivet.                                                                                                            

Allerede i segment 1, blir vi kjent med Jokerens tema, eller ledemotiv om du vil. Låten som heter ”Why So Serous?” er gjentagende i møter med Jokeren. Et tema er basert på en melodi, der motivet kun er en ”kort, ufullstendig musikalsk idé” er temaet bygd opp av flere forskjellige melodiske motiver (Larsen, 2013, s.48). Karakteristisk for temaet er det ubehagelige Joker-motivet jeg har nevnt over. Hans Zimmer forteller i ekstramaterialet at han ønsket at skurkens låt skulle være provoserende og ta den helt på kanten, der spenningen stiger og stiger. Han hadde en intensjon om at låten skulle være litt som punk, uten å være for rocka eller annerledes fra resten av musikken. Den har en gjentagende ”klimpring” på låten, som Zimmer forteller at er gitarstrenger som blir slått på. Han forteller også at de ubehagelige lydene kun er to noter som er vridd og manipulert for å imitere tordenlyd, barberblad og all slags spetakkel (Martens, 2008). Larsen siterer Bert Vipond fra Moving Picture News i 1910 som hevder i en håndbok at temaet ”må annonseres i innledningen, det må understrekes første gang personen det skal forbindes med, opptrer, og det bør få sin endelige forherligelse, ved hjelp av tonal fylde og så videre, i filmens finale” (i Larsen, 2013, s.68). Dette gjøres i The Dark Knight da Jokerens tema Why So Serious? er det første vi hører etter Warner Bros./Legendary Pictures/DC Comics – introen. På den måten danner seeren en forbindelse til Jokeren og til hans motiv og tema. Dette hjelper til med å formidle den anarkistiske, ubehagelige Jokeren til tilskueren.      

Bruk av ledemotiv får vi også se når filmen tar inn kulturell musikk, i slutten av segment 13 der Lucius og Wayne snakker sammen i Hong Kong. Det spilles noe som minner om en kinesisk Xiao (fløyte) og Jinghu (strykeinstrument) i bakgrunnen. Larson påstår at om handlingen ”foregår i Kina, bruker man ”kinesisk” musikk både til å understreke filmens generelle atmosfære og som grunnlag for personenes ledemotiver” (2013, s.68-69). Selv om dette kun er et lite element i The Dark Knight er det med på å danne en realistisk opplevelse av at karakterene faktisk er i Kina.                                                   

 Two-face’ låt kommer når Harvey har brent bort halve ansiktet, og faktisk har blitt Two-face (Segment 52). Den er rolig og nesten sårbar i enkelte partier, som indikerer hvordan Harveys hjerte er knust etter Rachels død.                                                                                  

I segment 12 får vi et innblikk i Zimmer og Newton Howards bruk av Mickey-Mousing, der musikken passer perfekt til Jokerens ”oppstandelse”. I overgangen mellom segment 17-18, kommer enda et mickey-mousing øyeblikk inn. Musikken er timet med presisjon for å skremme tilskueren. Musikken er rolig og fredelig, før det plutselig dukker opp en hengt ”Batman” mot ordførerens kontorvindu, samtidig som musikken har en brå endring med en høy bass (?) og musikken endrer karakter. Den rolige fiolinspillingen går over til mer ubehagelig skarp toneart.      
                                                                                   
Musikken stiger ofte i volum når noe ”spennende” eller avgjørende skjer, og dempes for å gjøre plass til reaksjoner etter handlingen. Noe som kommer godt til uttrykk i blant annet segment 71, der en av fangene tar detonatoren og kaster den ut av vinduet stiger musikken for å forsterke ”helte-handlingen” han gjør, og musikken dempes for å gi plass til fangenes reaksjoner, i samme grad som tilskuerens reaksjon. Det samme skjer i sekvens 72, om bord i den andre fergen, hvor strykeinstrumentene øker intensiteten til de nesten brister, når mannen skal til å detonere bomben, før musikken bryter med blåsere og mannen legger fra seg detonatoren. Dette er også en form for mickey-mousing, da musikken er brukt for å fange handlingen.                                                               
Nesten all musikken i filmen er ikke-diegetisk og off-screen, og oppleves som en forsterkende effekt for å få frem filmens spenning. Vi ser for eksempel i sekvens 1 at klovnene knuser vinduet og ”zipliner” over til en annen bygning og hører denne ”gitar-klimpringen” og Jokerens tema, som gjør at vi opplever utsnittet som enda mer spennende. Et unntak for den ikke-diegetiske musikken er i segment 27, hvor vi kan se de i paraden som spiller på sekkepiper, dette oppleves som virkelig, det gjelder også segment 29, hvor musikken i nattklubben oppleves som virkelig og diegetisk, til tross for at vi ikke kan se hvor musikken kommer fra.

Avsluttning

Filmen er fylt til randen med musikkbruk, da det nærmest føles rart i de øyeblikkene musikken forsvinner. Som jeg har nevnt tidligere har den nye teknologien gjort at stillhet har fått en egen effekt, og det gjør den også i The Dark Knight. Jeg ønske å bruke ”stillhet før stormen” som et uttrykk for bruken av stillhet, eller fraværet av musikk i filmen, fordi stillheten her øker effekten av musikken og/eller lydeffektene som følger, og understreker derfor spenningen. De fleste låtene som blir spilt har en lignende melodi, med bruk av bass og orkester i en rask rytme, dette er med på å skape en spenning gjennom hele filmen. Musikken fungerer som en lydbro gjennom nesten hele filmen, som gir filmen flyt. Til tross for så mye musikk er filmen vocosentrisk, der dialogen er prioritert og musikken ofte er dempet/svakere under dialogene.      
                                                            
Lydene til alt av teknologi avgir lyder vi ”forventer” å høre, i forhold til lyder vi er vant med fra andre action og superhelt filmer. Ikke fordi man vet hvilken lyd det vil gi, men fordi det er forventet at batpoden og andre tekniske ”dupedingser” skal avgi lyd. Våpen som avfyres og eksplosjoner er ikke lyder alle har hørt eller har kjennskap til, men gjennom filmens verden har man forventninger til at storslagne eksplosjoner skal gi høy og dundrende lyd, under slike eksplosjoner blir bassen også flittig brukt, som gjør at tilskueree med et godt anlegg kan ”føle” eksplosjonene. Dette er med på å skape en autentisitet og indikerer virkeligheten slik som tilskueren forventer ut i fra den erfaringen man har fra tidligere action og superhelt filmer. Dette er altså ikke lyder fra virkeligheten, men i filmens kontekst er det realistisk.                                                                                           

Jeg vil også si at musikken korresponderer med handlingen, da musikkens kjappe tempo passer til den spenningen filmen ønsker å oppnå, hvor musikken bekrefter og forsterker handlingen. 

Litteratur

Bondebjerg, Ib, (1993) Elektroniske fiksjoner. TV som fortællende medie. Fortællerformer, genrer og visuel æstetik. Copenhagen: Borgens forlag.

Braaten, Kulset, Solum (2000) Filmatiske frunnelementer. I Introduksjon til film. 3.utgave. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Chion, Michel (1994) Projection of Sound on Image. I Audio-Vision. Sound on Screen. New York: Colombia University Press.

Cooke, Mervyn, (2008) A history of film music. Cambridge: Cambridge University Press.

Gray, Richard J. Kalamanidou, Betty (2011) 21st Century Superhero : Essays on Gender, Genre and Globalization in Film. Jefferson, NC: McFarland & Company. 

IMDb  (u.å) Nominasjoner. Hentet fra : http://www.imdb.com/title/tt0468569/awards?ref_=tt_ql_4 (a)

IMDb (u.å) 21st Century Superhero Movies. Hentet fra: http://www.imdb.com/list/ls050908374/(b)

Larsen, Peter, (2013) Filmmusikk. Historie, analyse, teori. Oslo: Universitetsforlaget.

Martens, Todd, (02.06.2008) Zimmer brings ’punk attitude’ to Batman with ’The Dark Knight’ Hentet fra http://web.archive.org/web/20080603083528/http:/latimesblogs.latimes.com/extendedplay/2008/06/batman-the-dark.html

Soundtrack, The Dark Knight (2008) The Dark Knight - Original Motion Picture Soundtrack. Hentet fra Spotify: http://open.spotify.com/artist/3EIp6BdK377zECKKgW0FSP

Soundtrack, The Dark Knight (2008) The Dark Knight Bonus Digital Release. Hentet fra Spotify: https://play.spotify.com/album/60WJsU06uA2tAzYPogY8uR?play=true&utm_source=open.spotify.com&utm_medium=open

YouTube (02.20.2011) Phantom Meneace - Pod Race. Star Wars. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=_krCKECpzrU
 

 



søndag 9. mars 2014

Dallas Buyers Club (2013)

Jeg rakk heldigvis å se Dallas Buyers Club siste dagen den ble sendt på Lillehammer Kino. Det er jeg virkelig glad for. For en fantastisk film.

Det som forundra meg mest er at filmen ikke har det vendepunktet eller høydepunktet om du vil, som man begynner å bli ganske vandt med. Misforstå meg rett, filmen har flere høydepunkt og er ikke monoton og kjedlig, absolutt ikke. Men hele historien fanget meg så veldig, at jeg ikke mistet fokus ett sekund, til tross for at den manglende "peaken".
Jeg ble så glad av å se at både Matthew McConaughey og Jared Leto virkelig fortjente Oscaren. For en utrolig jobb de har gjort, skuespillerprestasjonene er fantastiske og den helt sinnsyke jobben de har gjort med kroppene sine. Det har jo blitt skrevet mye om hvor sykt tynne de har blitt for å spille rollene, men da jeg faktisk fikk se det i filmen ble jeg nesten litt kvalm. Spesielt med tanke på hvor veltrente disse gutta vanligvis er.
Historien handler om hvordan legemiddeltilsynet styrer alt av legemiddler, og nekter vitamintilskudd og medisiner deres egne forskere har godkjent, kunn for at de selv ikke skal tape penger og ansikt på det. Der folk blir sykere og dør av medisinen de selv gir ut, uten at de har forsket tilstrekkelig på det. Leger som virkelig har gjort forskning og funnet alternative medisiner får sparken, og må dra til Mexico for å kunne hjelpe AIDS syke menn og kvinner. At dette er basert på en sann historie var jeg ikke klar over før jeg så den, og det hele provoserte meg noe ekstremt.
Hele historien er blitt fortalt på en god og verdig måte, med herlige karakterer og godt skuespill.

tirsdag 11. februar 2014

Bridge to Terabithia (2007)

For noen år siden så jeg filmen Bridge to Terabithia, og anbefalte den videre noen ganger før den gikk litt i glemmeboka. Heldigvis gikk den på filmkanalen for ikke lenge siden og samboern hadde tatt den opp.
Bilde hentet her
Filmen handler om gutten Jess Aarons som kommer fra en familie med fire søstre. Familien har ikke god råd og han arve sko fra sine eldre søstre. Han er en stille gutt som holder seg for seg selv, mest for å holde seg unna bråk og mobbing. En dag begynner Leslie Burke i klassen hans, spilt av AnnaSophia Robb som vi kan se i serien Carrie nå om dagen. Leslie er ei glad, sterk og fantasifull jente. De to finner tonen og leker sammen i sin fantasiverden Terabithia, hvor de lar kreativiteten og fantasien frie tøyler. Sammen prøver de å bekjempe skolens mobbere på kreative og ikke for grusomme metoder. Leken og fantasien deres er så vakker og barnslig herlig å se på.
Bilde hentet her
Nå skal ikke jeg spoile noe mer, men noe er det som presser frem tårene mine mot slutten av filmen, noen ganger er det ikke greit å være empatisk med filmkarakterer. Det som gjør at jeg liker filmen er denne leken og samspillet mellom disse to barna, samt Jess' lillesøster, May Belle. En herlig visualisering av barns kreative fantasier.

IMDb